november 2013

whatever it is, it feels like it's laughing at me through the glass of a two-sided mirror









jeg har forelsket meg i frokosten min igjen. mmmmmmmm

i dag var siste dag i praksis. tre uker gikk så alt for fort. og jeg som grua meg sånn i forkant av praksisperioden. fikk jo vondt i magen når jeg tenkte på det, og hadde aller helst lyst til å bare gjemme meg under dyna. men så viste det seg å være det beste av alt. jeg har forelsket meg i alle elevene og gleder meg så til de neste tre ukene med praksis som vi skal ha før påsken! jeg mestra virkelig dette, og det er den beste følelsen av alt.

og han legger lapper med fine ord på over alt. plutselig er det en i havregryna mi en tidlig mandagsmorgen, så en på cola zeroen min en torsdagskveld, og en i klesskapet, og en i sminka, og en i boka jeg leser, og plutselig er det en i lommeboka når jeg famler etter busskortet. jeg vet jo at det er oss to, jeg må slutte å tenke tull.. heller bare følge hjertet. og i hjertet er det han og meg. han og meg. alltid

14.11.2013

og kanskje ble jeg litt blind. og kanskje ser jeg nå. men det spiller ingen rolle, for det forandrer ingenting. hjertet mitt banker fremdeles bare for deg, og du får sommerfuglene i magen til å flakse så hardt at de løfter hele meg. når du kysser meg, snurrer hele verden rundt. du er drømmemannen, og jeg er verdens heldigste. det har ikke endret seg. men jeg ser rynkene rundt øynene dine. og selv om jeg synes de er fine, viser de bare forskjellen på oss. og jeg ser skuffelsen i øynene hennes, når jeg atter en gang ikke blir med på tur. og jeg hører latteren hans, når du sier at jeg er hjemme. men jeg klarer ikke smile, jeg klarer ikke være sammen med dere. jeg får bare vondt i magen. vondt i hjertet. vondt i hodet. for de vil alltid være der og vise alt jeg enda ikke har opplevd- alt du har opplevd, alt du har, alt jeg ikke er en del av. du har gått veien før, det har ikke jeg.

jeg skulle ønske jeg kunne bli litt blind igjen.

hits