november 2012

I am yours now, so now I don't ever have to leave. I've been found out, so now I'll never explore.

men hvordan forteller man moren sin at man har funnet seg en som er nærmere henne i alder enn seg selv? hvordan skal man si at han har to barn fra et tidligere forhold? ja, han har to barn. to fine barn. hva sier dere til det? rynker dere litt på nesa nå? ikke gjør det. si at alder ikke spiller noen rolle, si at mamma ikke vil bli skuffa, si at stefaren min og han vil komme overens, si at ingen bryr seg om at jeg er sammen med en som er 19 år eldre enn meg. fortell meg at det bare er tull å henge seg opp i hva andre vil tenke. for det er jo bare tull å henge seg opp i slike ting, ikke sant? vi har det jo så himla fint sammen, og det er jo det som teller. si at det er det som teller. han er jo personen min. min person. hjertet mitt. jeg trodde ikke jeg skulle finne han nå, at han skulle finne meg. men jeg fant han. første gangen jeg var i bergen gikk jeg inn på en pub hvor han spilte og bam- jeg visste allerede der og da at han, han skulle jeg ha. hanhanhanhanhan. og så etter en stund fant han meg også. vi fant hverandre. og så eksploderte alt i hele verden og jeg forsvant inn i en drøm med han og meg vandrende hånd i hånd nedover spansketrappa i roma, på en fin restaurant i en bakgate i barcelona med rødvin i glasset, berusede og lattermilde nedover veien fra en pub i lisboa med en brostein i lomma. han er mitt eventyr

the bitter winds are coming in and i'm already missing the summer

klokka har allerede passert 06.30.. det er morgen. jeg har vært våken i hele natt. i natt også. tullete i hodet, det er det jeg blir. rot, bare rot

du tar meg alltid igjen, og jeg skjønner det ikke helt.. jeg trodde jeg hadde blitt raskere nå. jeg har jo blitt raskere. det er bare det at du er enda raskere.. og jeg som tenkte at endelig var det jeg som kunne snu meg og rekke nese til deg, men så vips- heisann, der er du igjen. du hopper opp på skuldrene mine og så lett som bare det presser du meg ned med hele tyngden din. du gjør det vanskelig å stå oppreist, du gjør det vanskelig å gå fremover. du tar hånda rundt hjertet mitt og klemmer til, smyger deg ned i lungene mine og gjør de svarte, knuser alle sommerfuglene på 1-2-3, sparker så hardt inn i ribbeina mine at jeg faller litt sammen, strekker deg videre oppover i luftrøret mitt og gjør det vanskelig å puste, og så begynner du å stjele nattesøvnen min- gir meg mørke øyne og et tungt hode som glemmer hva som er frem eller tilbake.

kan du ikke bare la meg være i fred? jeg har det jo egentlig så himla fint nå

hits