november 2009

you took a chance on loving me

hjerte

ja hvad var kjrligheten? en vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. kjrligheten var en helvedeshet musik som fr selv oldingers hjrter til danse. den var som margeritan som pner sig p vid vg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et ndepust og dr ved berring. den kunde ruinere sin mand, gjenreise ham og brndemrke han igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, s ubestandig var den. men den kunde ogs holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til ddens stund, for s evig var den. kjrligheten er guds frste ord, den frste tanke som seilte gjennem hans hjrne. da han sa: bliv lys! blev det kjrlighet. og alt han hadde skapt var sre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav. og kjrligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.

h jeg liker lese slike fine bker som inneholder mange slike herlige setninger. etter ha hatt en pause i nesten tre r, har jeg blitt glad i lese bker igjen. s fort jeg er ferdig med en bok, trenger jeg en ny, bare fordi jeg fler meg tom uten, p en mte, om man kan si det snn. det er s fint kunne forsvinne inn i en bok som klarer sette ord p flelser og alt anna mulig rart. men jeg liker nesten bare kjrlighetsbker, kanskje fordi jeg er en eneste stor klump som synes kjrlighet er det vakreste som fins i hele verden, selvom den ogs kan vre det vrste. jeg er sint i dag, men jeg prver tenke positivt, derfor fr dere et klissete sitat fra boken victoria av knut hamsun. haha, sj. hade.

it's written all over your face

jeg liker ikke mennesker. jeg liker ikke mten vi er bygd opp p. vi er ikke den vi utgir oss for vre. vi kan vre s mye mer. jeg liker ikke flelsene vi kan fle. jeg hater hvordan de kan gnage seg inn i deg og bare kaste deg opp i luften i en lykkeflelse, for s slenge deg ned i bakken igjen. jeg misliker hvor lett lgner svever ut av munnen min, og hvor vanskelig det har blitt f frem det som er sant. jeg liker ikke at magen er sulten nr alt du egentlig vil er g ned et par kilo til. jeg hater hvordan lukten din, ansiktet ditt, stemmen din fyller hele meg. jeg hater like mye hvor vanskelig det er la livet g videre, hvor vanskelig det er slippe taket p det som en gang var. jeg hater at hjertet mitt knuser bare du sier hei. jeg liker ikke at dere sier dere liker meg nr dere har blitt kjent med feil meg. jeg liker ikke at vi kan knuses s lett. jeg hater mten vi slipper andre inn i livet vrt for s bli sra. jeg liker det bare ikke, kanskje fordi det gjr vondt. kanskje fordi jeg er sliten.

but we need pills to sleep at night

jeg fler at alt som var i meg har blitt blst ut, akkurat som i en ballong noen slipper etter ha blst den opp. ballongen krymper og krymper, helt til den ligger flat, rynkete og oppbrukt p gulvet. det er ingenting igjen av meg. du tok alt. jeg er ingenting lenger. ingenting

and you will look at me, with eyes that see, and we will melt into each others arms

jeg har funnet ut at jeg trenger skrive. jeg trenger f ut flelsene mine p en eller annen mte. men det la alle f se hvem jeg er, hva jeg heter, hvor jeg bor, det ble for mye. jeg er en av dem som gjemmer seg bak et smil, jeg er ikke en av dem som tr vise hele verden at livet er vanskelig. jeg er feig. jeg vet. men s er det bare snn det er. jeg har svnproblemer, jeg er deprimert. for alle andre er jeg glad, problemls og kanskje naiv. det har blitt en av s mange andre lgner for meg, men vet du hva? det fungerer. p en eller annen mte er det akkurat dette som gjr at jeg kommer meg gjennom dagene, ukene, mnedene. noen ganger tror jeg til og med p mine egne lgner, og alt virker bra. for en liten stund kan jeg tro jeg er lykkelig, bare fordi jeg har fortalt det til meg selv og alle andre i en s lang tid, men jeg blir alltid sltt ned i bakken igjen, alltid. men snn er livet, ikke sant?

hits