september 2014

EVITCEPSREP



jeg har aldri fortstt meg p mennesker som ler seg inn p de som er "populre", nrmest svermer rundt dem- akkurat som om de var noen fluer rundt en bsj.

they said the fire would stop burnin', that the flame wouldn't last

kjrligheten som eksisterer mellom han og meg er det fineste jeg vet om. jeg er s himla forelsket i han, i oss. jeg er forelsket i alt det som er mellom oss, alt det man ikke kan se eller fle ved. alt det som bare er. aller helst vil jeg bare drukne i den. forsvinne i den. men det gr vel ikke? jeg vil ikke vre hun. jeg tror det er viktig kunne puste uten han, kunne st p egne ben- kunne minne seg selv p at man fremdeles fr det til. men det er vanskelig. og det hadde vrt s enkelt forsvinne i han, i oss. og nr vi er p ferie, eller de dagene nr jeg ikke orker, da tillater jeg meg selv i drukne. og akkurat dt- er ogs noe av det fineste jeg vet om. noe av det beste jeg vet om. for det er jo da det fles som om verden rundt ikke eksisterer, at det kun er oss to, at tiden str stille. og jeg, jeg er bare lykkelig. snn helt superduperuberlykkelig. nesten s jeg kunne tatt en salto, selv om jeg ikke vet hvordan man tar en salto. akkurat som om jeg var en syvring p tivoli igjen. bare snn at man virkelig kjenner det i hele kroppen, ja, helt ned til tuppen av lilleta ogs! og plutselig elsker jeg livet like hyt som jeg elsker han.

og dere, jeg har vrt hans i to r n- og hele verden kan fremdeles eksplodere kun ved et eneste lite blikk
hei hurra for denne kjrleiken som redder hele verden (min verden i alle fall)
smil, bare hjertesmil

det kndes som dyra lyckopiller nr han kysste mig p min mun

fordi det er p dager der kroppen er tung og tankene gr i surr at solen betyr mest- bare man klarer tvinge rumpa si over drstokken. i dag var en snn dag. og drstokken var s himla hy, og jeg orket egentlig ikke. ville ha enda en dag under dyna, men s vet man s innmari godt med seg selv at det ikke gjr ting bedre. og etter ha sittet i treningsty i noen timer, klarte rumpa mi f seg ut i den friske luften. og nr man kommer hjem igjen, jo da er man svett og blid. nrmest lykkelig.

fra og med i dag er det ikke lov til glemme den fine flelsen en liten treningskt kan gi, basta!

you're crazy and i'm out of my mind

hvordan vet man hvor grensen gr? hvor gr grensen min? nr er det jeg trkker over? har jeg trkket over? kanskje. men jeg har viskelr, s jeg visker det bare bort. det er det som er s fint med skrive med grblyant igjen.

og jeg blir alltid helt plutselig tom for energi- utladet. jeg er litt som en iphone. min iphone i alle fall. den kan ha 37% strm igjen, og s plutselig - tom for strm, trenger bli ladet. mens andre ganger, s varer den helt til det str 1% strm igjen. skjnnerikke. i forigrs var jeg p 37%, men s plutselig ligger jeg under dyna og snorker bort to skoledager. den hverdagen dere, den suger alt ut av meg



kunsten hre hjerteslag





"S flate og tomme selv de vakreste ord kan hres ut. Hvor trist og kjedelig livet m vre for de som trenger ord, som trenger ta p, se eller hre hverandre for vre nr."

alts, dette er den fineste boken jeg noen gang har lest. forfatteren er s himla flink med ord, og setningene er slike som treffer hjertet. det var flere ganger jeg mtte lese ting opp igjen, bare fordi jeg syntes det var s fryktelig vakkert. jeg er jo en svaking for denne kjrleiken og synes ikke at det finnes noe finere, s kanskje er det derfor jeg forelsket meg i den. men h, denne boken var s riktig. s hvis dere liker kjrligheten og fine setninger; leslesleslesles!

it is both a blessing and a curse to feel everything so very deeply

jeg gelmmer alltid det som gjr meg glad, s alt for fort. vil s veldig gjerne vre ei slik ei som klarer holde fast ved det som er positivt, det som er fint. men uansett hvor hardt jeg prver holde fast ved det, s glipper jeg det. og s str jeg her igjen, da. str her og ser hvordan alle de positive flelsene mine forsvinner fra meg, akkurat som en liten unge som ser 17.mai ballongen sin sveve bort fra seg.

hadebra, da.




hits