juli 2011

monsters are real, and ghosts are real too. they live inside us, and sometimes, they win.

verden er ekkel. mennesker er stygge. forstår ikke

because it is in pain that we find the meaning of life



en fin ting: på fredag reiser jeg til paradis

sen kom förvandlingen - den stora ljusa sommaren

jeg har flere ganger prøvd å skrive dette her, men det blir alltid så utrolig langt. blir langt nå også. for mange følelser, for mange tanker. og det er vanskelig. ordene mine legger seg ikke rett, og ja... det gjør litt vondt og jeg blir usikker igjen. men så ville du høre, og da ble det litt lettere



 dere som har fulgt med meg en stund vet om drømmen som endelig skulle gå i oppfyllelse; jeg skulle til ghana i fire måneder for å passe på sjokolade barn. dere vet også om drømmen som falt i grus og etterlot seg et hjerte i tusen biter. jeg fikk aldri reist til ghana. jeg vet ikke om dere forstår, men den turen var så viktig for meg. det å måtte avlyse hele turen fordi man plutselig ble redd for verden... det får fremdeles tårene til å renne. gjør det vanskelig å puste. kjenner at hjertet trekker seg sammen, verker. jeg er fullstendig klar over at det ikke var verdens undergang, og at livet går fint videre.. men det betyr ikke at det gjør noe mindre vondt forde. for det gjør vondt. enda. hele situasjonen gjør meg fremdeles kvalm. man begynner å lure på hva slags verden man egentlig lever i. og man er redd. men så kommer man på at man er like mye supertjej som livingdoll og kan klare alt i hele verden. det gjelder dere også fininger. så løfter man hodet og setter en fot foran den andre og ser hvor det tar en hen. og jeg er jo på den rette vei. men man snur seg likevel flere ganger når man går hjem fra busstoppet om kvelden. når fine gutter på fine steder strekker ut hånden, smiler, sier det stopp. plutselig er man redd for å reise, sitter der liksom på flyet og smiler, men egentlig så dør man litt inni seg. er det nå det går galt? kommer det til å gå galt? han skremte meg. du må ikke være så naiv. du er født på en uheldig dato. det finnes gutter der ute som vil deg vondt, og du kommer til å støte borti dem. han fortalte meg om år hvor vanskelige og vonde ting kom til å skje. situasjoner hvor man lett kunne forsvinne. jeg sto der med hendene for ørene, ville ikke høre, men ordene traff meg som noen kraftige slag likevel. hater han for at han tok fra meg ghana. skulle ønske jeg hadde vært sterk nok til å reise, la det som muligens hadde skjedd skje. takker han likevel for at jeg fremdeles er. men hater han mest. jeg fikk meg en liten støkk. og det er vanskelig å se fremover. vanskelig å håpe på noe som helst. men hei, like mye supertjej som livingdoll. en fot foran den andre.

dette friåret skulle være den stunden hvor jeg skulle finne meg selv. dette skulle være starten på mitt liv. det skulle være en fin start, og jeg skulle lage mine egne veier. i stede rotet jeg meg bort og forsvant litt i meg selv. jeg føler at livet mitt har stått på vent, at jeg har levd i et slags vakum. men nå vil jeg ut, og det er vel på tide også. jeg har søkt på psykologi og sykepleie. psykologi på første. bare fordi det har vært drømmen så lenge, og jeg klarer ikke slippe den. har så lyst til å bety noe for en annen liten sjel. vil kunne ha evnen til å hjelpe noen på rett vei. men jeg vet kravene er høye, og jeg er usikker på om jeg kommer til å få det til. men det gjør ikke så mye. for jeg vil nesten like mye studere sykepleie for så å bli jordmor. ta i mot fine skatter høres jo ganske fint ut det også. og de trenger jo sykepleiere som kan hjelpe i land med sjokoladebarn... jeg gleder meg jeg, uansett hvilken vei det går. vil bare være meg igjen, og fine mennesker over alt gjør det enklere å være seg selv. gjør det enklere å være glad.
og så plutselig klarer man å leve igjen også

hits