juni 2013

so come with me and share the view

jeg synes synd på dem. dem som ikke forstår.. at kjærlighet er vakkert.. uansett



jeg forstår ikke hvordan fremmede folk har nerve til å komme bort til meg med et smil, så slenge en vond kommentar rett i trynet på meg. hvem er det som gjør slike ting? hvem er de til å dømme meg? hvem er de til å si at jeg og han er feil? hva vet vel de? jeg forstår ikke hvordan du kan si at det finnes andre man kan ha det fint med. det er så lett for deg å si, for du har jo helt tydelig ikke funnet personen din. så hvem er vel egentlig du til å sette spørsmålstegn etter han og meg? hva vet vel du?

ingenting

du var ikke der når hjertet mitt hoppet over et slag. du var ikke der når det smalt og hele meg ble fylt av sommerfugler. du kjente ikke hvordan det var å ikke klare og ta øynene vekk fra han. du rødmet ikke når andre sa; du får stjerner i øynene når du ser på han. du la ikke, for første gang i ditt liv, deg selv og hjertet ditt på bordet foran en annen person. du gikk ikke rundt med den samme gnagende usikkerheten, uvissheten, som jeg bar på i noe som føltes som evigheten. du kjente ikke hvordan tiden plutselig sto stille etter at ordene; jeg liker deg jeg, trillet ut av munnen min. du kjente ikke hvordan sommerfuglene i magen løftet meg et par hakk opp da jeg skjønte at følelsene var gjensidige. du slapp ikke taket i alt annet og fulgte hjertet for å bli med en du knapt kjente til roma. du kjente ikke hvordan leppene hans kjentes mot mine og hvordan hele verden plutselig gikk rundt. du åpnet deg ikke opp samtidig som du lærte han å kjenne i barcelona. du var ikke nede ved havna i lisboa da det plutselig gikk opp for deg at; herregud, du faller virkerlig for han... eller, nei... du har virkelig falt for han. helt pladask. du følte ikke hvordan hjertet trakk seg sammen før det satte i gang å hamre av full kraft da han så på meg og sa; jeg elsker deg. du oppdaget ikke hvordan verden plutselig ble lysere.. finere.. du vet ikke hvordan jeg får puste når jeg er med han. du ser ikke hvor lett han får meg til å le. du vet ikke hvordan hver eneste lille kroppsdel i meg lengter etter han når vi er borte fra hverandre. du vet tydeligvis ikke hvordan det er å føle seg sett. du kjenner ikke hvor riktig alt nå plutselig føles. du vet ingenting, du..  for du var ikke der da han og meg skjedde. vi er det fineste jeg vet om, men det eneste du klarer å se er en aldersforskjell. derfor synes jeg synd på deg.. du som ikke forstår.. at kjærlighet er vakkert.. uansett..

i'm so wasted on you

ja, jeg holder på å råtne.. men det er bare det at senga og sofaen har vært så himla god i det siste. men jeg lever om kveldene for da kommer han og hjertet begynner å banke igjen.

hits