juni 2011

does it ever go away?



no, i don't thing it does. not for me, it hasn't. i don't know... the weight of it, i guess. at some point, it becomes bearable. it turns into something that you can crawl out from under and... carry around like a brick in your pocket. and you... you even forget it, for a while. but then you reach in for whatever reason and... there it is
(rabbit hole)

if weakness is a wound that no one wants to speak of, then cool is just how far we have to fall

jeg leste noe p en blogg for noen dager siden. jeg husker ikke hvilken blogg det var.. men uansett da, s flte jeg at det hun hadde skrevet var litt snn ja s det er snn jeg har det. har hatt det.
akkurat snn



man tenker som regel at nr en depresjon forsvinner s er alt endelig bra igjen. fri. jeg tenkte snn, jeg flte det snn. i alle fall for en liten stund. man flte liksom at man kunne puste igjen uten at det gjorde vondt. de skarpe knivbladene som konstant gnagde p innsiden av ribbeina var endelig borte. men s ble det tomt. stille. akkurat som om man savnet alt det som pleide gjre vondt. og det hres s latterlig ut, og man fler seg s tragisk for ha akkurat den tanken der. men for et sykt menneske er depresjonen alt som er akkurat nr den er. og nr den forsvinner.. er det ingenting igjen. endelig har man klart sparke hull i denne muren bygget av trer, hat, smerte, angst og vonde minner. endelig har man klart legge den i ruiner. ruiner. tomt. ingenting. forstr dere? fr hadde man i alle fall en mur holde seg fast i. ja, den spiste deg opp innvendig, men du hadde i alle fall noe holde deg fast i nr det blste som verst. men s ingenting. bar bakke. og det er s vanskelig nr man egentlig forventer vre lykkelig, for man er jo ikke deprimert mer. er man vel? nei det slapp jo taket for lenge siden. men man vkner likevel opp med en klump i magen. ligger p badegulvet i fosterstilling. blir utslitt av vre med fine mennesker. skjnner ingenting? hvor er sommerfuglene mine? og man skammer seg snn over seg selv, lurer p hva som er feil med meg. men s kom jeg over det denne jenta hadde skrevet. etter man har lagt en depresjon i grus.. det er da det virkelige arbeidet begynner. og det er tft, tungt. krever alt en person har av krefter og vilje. det er jo n man skal bygge seg noe solid og meningsfylt. noe som en gang kan bli noe vakkert, noe som du kan vre stolt av. og det tar tid, det er vanskelig.

men man er i alle fall p den rette veien. jeg er p den rette veien

i want to be shameless like the sun

i dag har solen min skint til meg. men jeg ville aller helst ligge under dyna og sperre den ute forde. lyset er s skarpt og ynene mine svir. men jeg var flink jente og tok meg selv i nakken. for det er som dere sier, ting blir ikke bedre om man bare ligger der. s jeg kledde p meg treningsklr og lp meg en liten tur i skogen. det gjr alltid ting bedre, tankene blir litt finere igjen. lysere p en mte. ogs skjrte jeg opp massemassemasse vannmelon og satte meg ut i solen. s p skyene som lignet p fisker og dinosaurer og fly og alt i hele verden. og s kom lillesster hjem med en nuss til meg, og da kom smilet mitt tilbake ogs. n skal jeg grille med fine jenter og spise jordbr og is. hun ene beste fyller 20 r om noen dager, halveis til 40!! det m jo feires. men kroppen min stritter egentlig i mot og ynene sliter med holde seg oppe. men jeg er like mye supertjej som livingdoll, s det s

she lost her sense of light; she has to hold my hand







du vet jeg klarte meg fint. klarer meg fint. lengtet ikke. men der var du. lurte p om jeg hadde noen notater til den franske og amerikanske revolusjon. for broren din skulle opp i eksamen, og dataen hadde klikka. det var ikke mer som skulle til.

i dag vknet jeg opp 10:10 og kysset meg selv p hnden, lukket ynene. 11:11, kysset meg selv p hnden, lukket ynene. 13:13, kysset meg selv p hnden, lukket ynene. jeg pleier aldri gjre snt. ler alltid av dem som gjr det. teitinger. men h. tenk p meg. jeg ligger vken om kveldene og tenker p deg. tenk p meg. send meg en melding. tenk p meg. hjertet mitt dr litt igjen.

hadde jeg vrt en annen som s p meg selv. da hadde jeg sagt at du delegger deg selv med det her. du m slutte. han er ikke den rette for deg, hadde han vrt det, hadde han vrt hos deg n. hjertet ditt lengter ikke etter han, det lengter etter et annet navn. et annet navn det enda ikke vet om. og derfor er det lett lure seg selv med at det er han du trenger, han du savner. for det er bare han du vet om. det er bare han hjertet ditt har kjent til. har. han er ikke der mer. klarer du ikke se det? du savner noen andre. og noen kommer til komme. noen kommer til finne deg. til slutt. s slutt og delegg deg selv med lengte etter noen som knapt legger merke til deg. for det gjr jo bare vondt. vondere enn hva det trenger gjre. bare pust. vent. og ikke lukk ynene for resten av verden, bare fordi du henger fast i noen sommerfugler som for lengst har sluttet flakse. da kan du risikere g glipp av den personen som ser hvor fantastisk du er. pne ynene dine, pne hjertet ditt.

------

dette er til deg som kommenterte et innlegg her om dagen, men like mye er det til meg selv ogs.
man m bare slippe taket og se fremover p alt det fine som venter

hits