mai 2013

between two lungs

alt går rundt. rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt. og jeg er så himla svimmel. jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. er jeg lykkelig eller er jeg fremdeles der nede? siden den 20. har jeg vært syk og kastet opp, men også vært på bon jovi med kjæresten, så har jeg sovet hele dager og hele netter fordi kroppen min gjør så vondt, så har jeg kysset masse og ledd omtrent like mye, men så har tårene rent og kroppen gjort vondt igjen sånn at det er vanskelig å bevege seg ut i sommerværet, så har jeg plutselig tatt meg en utepils + alt for mange innepilser, og i neste sekund ligger jeg under dyna med en slik hodepine som ikke paraceten kan hjelpe meg med, og så drikker jeg meg fin på vin bare fordi verden er så himla fin, men så er plutselig ikke verden så jævla fin lenger, men så er den jo det likevel- og vi tusler rundt i shorts med softis i hånda og ler, men så gjør kroppen vondt igjen og tårene kommer frem når ytterdøra lukkes, men så er jeg plutselig som lykkeliten igjen fordi jeg får kjærestebesøk i natt.

i feed you my love



hvorfor kan du ikke bare ha det fint?
jeg sa det jo til deg i begynnelsen at jeg er dårlig på å bare ha det fint..


han sier at jeg maler alt svart- også det som er så fint.
og jeg vet det, jeg vet at jeg maler i svart. jeg jobber med meg selv for å slutte med det, men på en eller annen måte får jeg det aldri helt til. kreta ble også svart. jeg skulle ønske jeg kunne høre dem le og la latteren deres fylle hele meg, men i stedet stikker det i hjertet. de er ikke mine. trodde aldri det skulle gjøre meg noe som helst at han allerede har to fine skatter. men han har to fine skatter, og jeg har ingenting. solbrune kropper om kveldene, barnelatter og smil, varme hjerter, alt det som jeg ønsker meg aller mest i hele verden- men så er det ikke mitt. kanskje det ikke burde gjøre vondt, men tårene renner likevel. det er ikke så enkelt som jeg trodde det kom til å bli

hits