april 2013

01.04.2013

hei hele verden, ser dere at jeg har fått meg kjæreste? det er ingen hemmelighet lenger. og dere kan få si hva dere vil, for jeg er lykkelig
dessuten skinner solen fremdeles her i bergen

--

 

mamma og stefaren min savnet meg, så de kjøpte meg til seg. og vips så var jeg på eide hos mormor med de fineste menneskene i hele verden + filipen min. ja, puselusen min fikk være med til mormor- og han storkoste seg! jeg hadde den fineste påsken i hele verden og jeg tror døgnrytmen min endelig begynner å komme seg. på lørdag var jeg helt utslitt og sovnet på sofaen rundt 20.30 og litt over 21.00 subbet jeg til sengs i halvsøvne.. og for første gang på hvor lenge som helst våknet jeg neste dag av meg selv rundt klokken 08.00- uthvilt. endelig. solen redder meg, den gjør verden fin igjen.

og så klarte jeg endelig fortelle familien min om han. om oss to. og de tok det like fint som jeg egentlig innerst inne visste at de ville. men tårene rant.. eller, det blir vel å underdrive.. for tårene mine de fosset ut allerede før jeg hadde sagt noe som helst. der har dere meg- ei sippehøne uten like. og når de sier at de støtter meg, men likevel lurer på om jeg har sett for meg hvordan livet vil bli, eller hvilket liv jeg vil ha. da... 1-2-3-og vips så ligger hjertet mitt strødd i tusen biter over hele gulvet. det her er jo alt annet enn hva jeg hadde sett for meg.. og egentlig ikke det livet jeg vil ha. jeg vil ikke høre hvis vi skal ha barn sammen, så bør det kanskje skje innen fem år, for etter det synes jeg at jeg begynner å bli for gammel. jeg vil ikke høre er du ute sammen med faren din, du da?. jeg vil ikke høre aldersforskjellen mellom dere vil nok virke større senere, dere vil jo ikke bli gamle sammen. nei, selvfølgelig er det ikke det livet jeg vil ha. men jeg vil ha livet med han. selvfølgelig skulle jeg jo aller helst sett at aldersforskjellen ikke var så stor som den er.. men så er den så stor som den er, og jeg kan ikke gjøre noe med det. og når vi har det så fint sammen, da blir det jo for dumt å dytte han vekk på grunn av noe så egentlig uvesentlig som alder. joda, mamma var enig i det, men tårene hennes kom likevel dagen etter når vi satt ute i solen. men det er vel med henne som med alle andre... det tar jo litt tid å vende seg til, til å forstå at han gir meg lykke i hverdagen

hits