mars 2013

we're not broken just bent

jeg får ikke sove uten han. jeg ligger bare og venter på han. hjertet mitt hamrer uten han. hele tiden. litt for fort, litt for hardt. kjennes ut som det i neste sekund vil banke hull i meg og bare forsvinne- hade bra da, det var hyggelig å kjenne deg... jeg er så redd for den dagen da hverdagen bestemmer seg for å ta oss igjen. jeg er så redd for at hverdagen skal spise oss opp, sluke oss hele. jeg er så redd for å ta han for gitt, for å bli tatt for gitt.

it's not insomnia if you don't want to sleep





hm. jeg fungerer liksom ikke helt lenger. fungerer bare halvveis. men jeg fungerer mer enn hva jeg gjorde for noen måneder siden da. heldigvis

home - daughter

hits