mars 2013

we're not broken just bent

jeg fr ikke sove uten han. jeg ligger bare og venter p han. hjertet mitt hamrer uten han. hele tiden. litt for fort, litt for hardt. kjennes ut som det i neste sekund vil banke hull i meg og bare forsvinne- hade bra da, det var hyggelig kjenne deg... jeg er s redd for den dagen da hverdagen bestemmer seg for ta oss igjen. jeg er s redd for at hverdagen skal spise oss opp, sluke oss hele. jeg er s redd for ta han for gitt, for bli tatt for gitt.

it's not insomnia if you don't want to sleep





hm. jeg fungerer liksom ikke helt lenger. fungerer bare halvveis. men jeg fungerer mer enn hva jeg gjorde for noen mneder siden da. heldigvis

home - daughter

hits