februar 2013

jeg leter ikke mer, for jeg har funnet gull



serendipity

og s tenkte vi til helvete med hele verden og s sluttet vi stresse s jvla mye med alt. men sluttet du egentlig stresse? nei. jeg har hye skuldre til og med nr jeg slapper av, jeg ligger anspent selv nr jeg sover, jeg er sliten i hodet 24/7. jeg tror ikke det ligger i min natur slappe helt av, jeg fr det i alle fall aldri helt til. men jeg klarte slippe litt taket; dreit litt i maten, dreit litt i det som gjr vondt, dreit litt i svnen, dreit litt i alt man burde gjort. jeg spiser det jeg vil og veier like mye- om ikke enda litt mindre enn hva jeg gjorde fr. jeg sover nr jeg er trtt og tenker ikke p om klokken er elleve, tre eller seks. jeg dreit i at jeg burde ha skt p jobber og ble heller med han til haugesund og lesund for drikke hvitvin og bare vre lykkelig. lykkelig. jeg er lykkelig med han. jeg har hatt kjreste i fem mneder n. jeg er s heldig at jeg har vanskelig for forst det selv. jeg kunne ikke hatt det bedre. men s stikker det i hjertet nr fine unggutter slenger teite kommentarer om aldersforskjellen vres rett i trynet p meg. de gjr det bare for sre, for heve seg selv. og selv om jeg vet at jeg m tle litt, s tler jeg ingenting. og jeg vet jo at hadde det ikke vrt aldersforskjell mellom oss s hadde de sagt noe som at "trubadurer ligger rundt med alle!". trubaduren min ligger ikke rundt med alle og hvis du virkelig tror jeg heller vil ha en 23 ring som oppfrer seg som en drittunge er du bare dum. D.U.M. voks opp. slutt opp og sleng dritt om andre. du synker bare s mye lenger ned selv. men mens du koste deg videre resten av kvelden dro jeg hjem med trer i ynene. for ja, aldersforskjellen plager meg litt- ikke fordi jeg tenker p den nr jeg er med han, for det gjr jeg ikke. vi har det s fint sammen og treffer hverandre s himla godt p alle mulige plan. det som er vanskelig og gnager konstant er at jeg vil fortelle min mamma og resten av familien om oss.. men pga. aldersforskjellen er jeg redd for hvordan de vil reagere. ikke alle klarer se/forst det fine vi har, enkelte gidder ikke prve en gang. dessuten er jeg jo ei flink jente, har alltid vrt det, og frykten for skuffe eller gjre det vanskelig for familien min er s stor. det gjr vondt. det er frste gangen jeg vil at mamma skal mte kjresten min. jeg vil at hun skal se hvor fin han er, hvor heldig jeg er. men s blir jeg bare redd og usikker. og da hjelper det s veldig lite p at andre folk skal slenge stygge kommentarer. det gjr meg bare mer usikker. heldigvis er kjresten min sikker p oss og p en eller annen mte klarer han alltid fjerne vonde flelser og stygge tanker. og vips s har vi det finest igjen og noen ganger lurer jeg p om sommerfuglene i magen lfter hele meg. egentlig tror jeg at mamma ville sett akkurat det og bare vrt glad p mine vegne, for jeg vet jo innerst inne at hun er en slik fin mamma.

hits