Blogg

adios, bitchachos.

fant ut at jenter med kaos i hodet aldri klarer slutte å skrive - www.permanenthesitation.blogg.no

lille venn i magen min



unnskyld for at jeg i begynnelsen var usikker på hva jeg skulle gjøre med deg. unnskyld for at jeg tvilte. unnskyld for at jeg noen ganger gråter over å være tjukkebollafeita. unnskyld for at jeg til tider finner det vanskelig å si at jeg gleder meg til du kommer. unnskyld for teite tanker som lurer på hva faen jeg holder på med. unnskyld for at jeg aldri stryker på deg i offentligheten. unnskyld for at jeg synes det er vanskelig å gå med rak rygg de gangene jeg har på meg klær som fremhever deg. unnskyld for tvilen som tar tak i meg fra tid til annen. unnskyld for usikkerheten. unnskyld for at jeg noen ganger glemmer at du allerede er hele verden. at hver eneste celle i meg verker bare ved tanken på at noe skulle gå galt med deg. at hjertet mitt hopper over et slag for hver eneste lille bevegelse jeg kjenner. at jeg smelter til en eneste stor dam de gangene jeg får høre hjertelyden din. at det fineste jeg noen gang har opplevd, var å få seg deg på ultralyd. at du er verd å være tjukkebollafeita for. at jeg aldri har vært så glad i magen min som jeg er nå. at du er min lille baby, min lille dings- som jeg allerede er villig til å gå gjennom ild og vann for. du er jo kjærligheten min. du er alle ønsker og drømmer. du er mitt lille mirakel, vet du det?

happiness happens

og så føltes det som om hele verden ble snudd på hodet. og det eneste som fantes i flere dager var et gedigent kaos.

men noen ganger trenger man kanskje at hele verden skal bli snudd på hodet- bare for å innse at man har gått opp ned hele tiden. ja. verden er ikke lenger opp ned, den er bare fin (og litt skummel). jeg går med beina godt plantet på jorden nå, jeg står stødig - i alle fall stødigere. og selv om ting aldri har vært så uklart før, ser jeg alt klarere.

 

 

vil dere vite en hemmelighet? - den fineste hemmeligheten jeg noen gang har båret på..

jeg har en liten skatt i magen min. jeg har et pittelite hjerte som banker inne i meg.

bæsjemennesker



og hun er så flink til å få meg til å føle meg liten. pitteliten. jeg lurer sånn på om hun vet det selv. jeg tror ikke det. men hun får meg alltid til å føle meg dummere enn dummest. og plutselig så mister jeg troen på meg selv. går rundt og tror at jeg er dum. synes det er så teit at én person skal kunne stjele alt jeg har av selvtillit. jeg må slutte å la andre mennesker definere meg. det er så bortkastet.

11

og det er så rart å ikke vite. bare tro. bare lure. den 17. desember er jeg ferdig med å lure. da skal jeg endelig få svar. jeg har begynt å krysse fingrene mine igjen. jeg lukker øynene mine, hvisker enkelte ord - om og om igjen. og jeg håper at hvis det finnes en gud, så er han med meg nå.

the only heaven i'll be sent to, is when i'm alone with you

og det er det å drikke hvitvin som om det var vann. det er det å føle seg fin. det er det å tåle alt i hele verden. det er det å drepe teite mannfolk med blikket sitt. det er det å plutselig høre at han synger maria av blondie. det er det å smelte til en liten dam på gulvet sånn at alle andre kan se det. det er det å føle hvordan hjertet hopper over noen slag. det er det å høre han synge ut mot havet av rune rudberg. det er det å le så masse at kinnene gjør vondt. det er det å ha en klissete kjæreste. det er det å like å ha en klissete kjæreste. det er det å kjøpe mere vin. det er det at bargutten sier du har fremdels stjerner i øynene når du ser på han, du. det er det å kjenne hvordan rødmingen sprer seg over hele ansiktet. det er det å kysse han. det er det å spise kebab uten å bry seg om alle kaloriene. det er det å fryse, men samtidig være så himla varm inni seg. det er det å like regnet i bergen. for regnet i bergen treffer ansiktet mitt som noen bløte, deilige kyss.

du

det drypper sirup av deg

så klissete er du
du klisser meg
fast i deg

faen

je ne sais pas

verden er opp ned, og jeg er svimmel. men det spiller ingen rolle, jeg har bestemt meg. vi er enige. denne gangen skal jeg satse alt jeg har. 100%. jeg skal ikke spenne bein mer. aldrialdri mer. jeg skal skjerpe meg, bli en bedre utgave av meg selv. ja. så da kaster vi oss utenfor stupet da. lukker øynene og krysser fingrene for at vi lander på begge beina. 1-2-3

pepperkakehjerte

og en gang i løpet av forje uke sa det pang. sånn skikkelig. et helt forjævlig, gedigent pang. et slikt pang som bare finnes i store bokstaver og med tusen utropstegn etter seg. og det gjorde at jeg mistet stemmen min. det fantes ikke flere ord. de stoppet opp et eller annet sted inne i meg. de hopet seg opp til en ball, og ble der. det eneste jeg hadde var tårer og et hode som ville eksplodere. heldigvis har jeg en kjæreste som kan legge seg ned sammen med meg. holde rundt meg. bare være to om det. for det er bedre med to hoder som holder på å eksplodere, enn ett. det føles i alle fall bedre. akkurat som om mitt hode ville eksplodere pittelitt mindre bare fordi hans hode også ville eksplodere.

og tårene mine, de stoppet opp, men bare for å komme tilbake igjen. og slik gikk det helt til de ikke fantes mer. i hodet er det fremdeles kaos. og det føles litt som om hodet og kroppen ikke klarer å ta det innover seg. og jeg veksler hele tiden mellom å være livredd og glad, men aller mest er jeg bare forvirra. jeg forstår meg ikke på følelsene mine. jeg forstår meg ikke på tankene mine.
men så igjen; når har jeg egentlig noen gang gjort det?

oh, you're in my blood like holy wine

"still, what i want in my life
is to be willing
to be dazzled--
to cast aside the weight of facts

and maybe even
to float a little
above this difficult world."

- mary oliver

but fake happiness is still the worst sadness

jeg ser deg. jeg ser deg alltid. det spiller ingen rolle hvor mange mennesker som befinner seg rundt deg, som nærmest forsøker å gjemme deg. du skiller deg alltid ut. du vil aldri bli en del av massen- ikke for meg i alle fall. det er akkurat som om du lyser opp, eller.. du lyser vel egentlig ikke opp noe som helst. det er bare det at fokuset er på deg, alt og alle andre blir så utydelig. blurrete. og jeg ser bare deg. jeg ser deg alltid. men ser du meg? og jeg søker etter blikket ditt, men du møter det sjeldent. og de gangene du gjør, er det tomt- ingenting. akkurat som om du ikke husker meg. akkurat som om jeg kunne vært hvem som helst. kanskje er jeg hvem som helst. hvem som helst for deg.

tenk å være hvem som helst for et menneske som slettes ikke er hvem som helst for deg.

changing of the seasons

jeg er så glad i barn. men jeg blir kvalm av dem. jeg får det bare ikke til. og jeg sliter sånn med meg selv hver eneste gang de tar over hele leiligheten. tar over hele han. de tar all plassen og det er ikke lenger plass til meg. de tar all luften og jeg får ikke puste.

og dette er det eneste som er dumt med han. det eneste jeg misliker ved han. han har bagasje. ja, jeg kaller dem for bagasje. en jævla fuckings gedigen bagasje. en slik en som ville gitt deg en dødsdyr overvekt om du skulle ut å reise.

og hvis du synes jeg er teit eller egoistisk, så har du helt rett. jeg har i alle fall alltid tenkt det om slike mennesker, men vips så har jeg blitt et slikt menneske selv.

og det var en periode hvor jeg prøvde å akseptere at de alltid vil være her, hvor jeg prøvde å bli en del av dem. men tingen er jo nettopp det at jeg aldri kommer til å bli en del av dem. ikke på ordentlig i alle fall. de er produktet av han og henne. jeg vil alltid bli stående igjen utenfor.

og jeg vet ikke om det går an å forstå, men jeg synes det gjør så vondt at alt inni meg vrenger seg. og uansett hvor dårlig gjort det er overfor dem, så gir latteren deres meg hodepine. og selv om jeg aller helst vil stå der med åpne armer, så har jeg lukket døra for lengst

 

 

pusten din

og det er mørkt. helt mørkt. det eneste jeg kan se er konturene av ryggen hans. kroppen hans. pusten hans- det eneste jeg hører. og pusten min da. hvordan den forsøker å være lik hans. hvordan den forsøker å følge det samme mønsteret. inn.. og ut.. inn.. og ut.. og selv om det ikke føles helt naturlig, selv om jeg egentlig vil puste ut før han, så gjør jeg ikke det. hjertet mitt. jeg kan kjenne hvordan det banker bare for han. hvordan det for hver eneste kontraksjon hvisker navnet hans. fingrene mine. de stryker forsiktig over ryggen hans. pusten min. den er ikke lenger i samsvar med hans, jeg glemte meg. inn.. og ut.. inn.. og ut.. vi puster likt igjen. fingrene mine. mot huden hans. det er bare så vidt det er en berøring, men det er. og det er akkurat nok til å sende varme farger rundt om i hele meg. hvis jeg skulle vært en farge, ville det vært lyseblå- med litt lysegult i kantene. han er burgunder. han varmer meg. pusten hans. den går i et raskere tempo nå. det er kortere avstand mellom hver innpust og utpust. han er våken. jeg tror han er våken. pusten min. og pusten hans. i utakt. jeg prøver å følge mønsteret hans. inn... og- men så snur han seg. og det er vanskelig å se noe som helst, men han ser på meg. øynene hans er svarte. og fingrene mine stryker han over håret. ned bak øret. over til kinnet. ned mot leppene. han ser på meg. leppene hans. pusten hans. pusten min. det eneste som er. ingenting mer. og så kysser han meg. han kysser meg. sånn som bare han kan. og jeg vet ikke lenger hvem sin pust jeg hører, hvem sin luft jeg puster, hvem sitt hjerte det er som hamrer

girls chase boys chase girls



kroppen min tåler ikke alkohol mer. men jeg drikker jo ikke så ofte, så det er kanskje ikke så rart. men jeg begynner å snøvle etter bare en halv flaske med vin, kjenner at øynene mine ikke klarer fokusere helt, og så drikker jeg likevel opp resten av vinflaska og kjenner at verden går litt rundt. så drar jeg hjem klokken 23.00 og taxisjåføren lurer på om jeg faktisk virkelig vet hvor jeg bor? JA, JEG VET FAKTISK VIRKELIG HVOR JEG BOR SELV OM JEG ER FULL. og taxisjåføren lurer på om jeg ikke vil kjøre meg en liten tur, han skal selvfølgelig slå av taxameteret. NEI. nei, jeg vil bare hjem. mange taxisjåfører er ekle. jeg synes det burde være kamera i bilene deres. jeg synes du skal sette deg i baksetet, ikke foran. jeg synes aller helst at fulle jenter ikke skal ta taxi hjem alene, du burde ikke gå alene hjem heller. du burde egentlig ikke gjøre noen ting alene. du kan ikke en gang gå alene på doen i hotellresepsjonen mens kjæresten sitter i sofaen og venter

blikk som speiler havet

EVITCEPSREP



jeg har aldri fortsått meg på mennesker som åler seg inn på de som er "populære", nærmest svermer rundt dem- akkurat som om de var noen fluer rundt en bæsj.

they said the fire would stop burnin', that the flame wouldn't last

kjærligheten som eksisterer mellom han og meg er det fineste jeg vet om. jeg er så himla forelsket i han, i oss. jeg er forelsket i alt det som er mellom oss, alt det man ikke kan se eller føle ved. alt det som bare er. aller helst vil jeg bare drukne i den. forsvinne i den. men det går vel ikke? jeg vil ikke være hun. jeg tror det er viktig å kunne puste uten han, å kunne stå på egne ben- å kunne minne seg selv på at man fremdeles får det til. men det er vanskelig. og det hadde vært så enkelt å forsvinne i han, i oss. og når vi er på ferie, eller de dagene når jeg ikke orker, da tillater jeg meg selv i å drukne. og akkurat dét- er også noe av det fineste jeg vet om. noe av det beste jeg vet om. for det er jo da det føles som om verden rundt ikke eksisterer, at det kun er oss to, at tiden står stille. og jeg, jeg er bare lykkelig. sånn helt superduperuberlykkelig. nesten så jeg kunne tatt en salto, selv om jeg ikke vet hvordan man tar en salto. akkurat som om jeg var en syvåring på tivoli igjen. bare sånn at man virkelig kjenner det i hele kroppen, ja, helt ned til tuppen av lilletåa også! og plutselig elsker jeg livet like høyt som jeg elsker han.

 

og dere, jeg har vært hans i to år nå- og hele verden kan fremdeles eksplodere kun ved et eneste lite blikk
hei hurra for denne kjærleiken som redder hele verden (min verden i alle fall)
smil, bare hjertesmil

det kändes som dyra lyckopiller när han kysste mig på min mun

fordi det er på dager der kroppen er tung og tankene går i surr at solen betyr mest- bare man klarer å tvinge rumpa si over dørstokken. i dag var en sånn dag. og dørstokken var så himla høy, og jeg orket egentlig ikke. ville ha enda en dag under dyna, men så vet man så innmari godt med seg selv at det ikke gjør ting bedre. og etter å ha sittet i treningstøy i noen timer, klarte rumpa mi å få seg ut i den friske luften. og når man kommer hjem igjen, jo da er man svett og blid. nærmest lykkelig.

fra og med i dag er det ikke lov til å glemme den fine følelsen en liten treningsøkt kan gi, basta!

you're crazy and i'm out of my mind

hvordan vet man hvor grensen går? hvor går grensen min? når er det jeg tråkker over? har jeg tråkket over? kanskje. men jeg har viskelær, så jeg visker det bare bort. det er det som er så fint med å skrive med gråblyant igjen.

og jeg blir alltid helt plutselig tom for energi- utladet. jeg er litt som en iphone. min iphone i alle fall. den kan ha 37% strøm igjen, og så plutselig - tom for strøm, trenger å bli ladet. mens andre ganger, så varer den helt til det står 1% strøm igjen. skjønnerikke. i forigårs var jeg på 37%, men så plutselig ligger jeg under dyna og snorker bort to skoledager. den hverdagen dere, den suger alt ut av meg



kunsten å høre hjerteslag





"Så flate og tomme selv de vakreste ord kan høres ut. Hvor trist og kjedelig livet må være for de som trenger ord, som trenger å ta på, se eller høre hverandre for å være nær."

 

altså, dette er den fineste boken jeg noen gang har lest. forfatteren er så himla flink med ord, og setningene er slike som treffer hjertet. det var flere ganger jeg måtte lese ting opp igjen, bare fordi jeg syntes det var så fryktelig vakkert. jeg er jo en svaking for denne kjærleiken og synes ikke at det finnes noe finere, så kanskje er det derfor jeg forelsket meg i den. men åh, denne boken var så riktig. så hvis dere liker kjærligheten og fine setninger; leslesleslesles!

it is both a blessing and a curse to feel everything so very deeply

jeg gelmmer alltid det som gjør meg glad, så alt for fort. vil så veldig gjerne være ei slik ei som klarer å holde fast ved det som er positivt, det som er fint. men uansett hvor hardt jeg prøver å holde fast ved det, så glipper jeg det. og så står jeg her igjen, da. står her og ser hvordan alle de positive følelsene mine forsvinner fra meg, akkurat som en liten unge som ser 17.mai ballongen sin sveve bort fra seg. 

hadebra, da.




some people create their own storms, then get upset when it rains

fordi man lever i sitt eget hode. skaper sin egen virkelighet. dikter i vei og former hverdagen slik man synes høres best ut. lager sine egne spenningskurver og spenner bein på seg selv der det trengs. man kaster seg selv opp i himmelen i en slags lykkerus, bare for å kunne slenge seg selv rett ned i bakken igjen. man er sin helt egne berg-og-dalbane.

 

det er kanskje ikke så rart man blir sliten

natten är vacker, du är som natten och jag är en vinnare igjen



jeg synes været er så ålreit med oss sommersjeler for tiden- livet er deiliiiig.

og den beste følelsen i hele verden er å løpe den samme løypa flere ganger. da merker man så himla godt hvordan formen blir bedre. jeg har blitt flinkere til å løpe lengre, men jeg jogger også litt saktere enn før. hm. greit nok. naturen er finest og jeg løper fra myggen, det er det viktigste. OG jeg smiler hele dagen lang. smilsmilsmil

tusen takk

"Åh, jeg tror virkelig på at dere er vakre sammen, og at dere hører sammen. Skulle dere holdt dere unna hverandre bare fordi han var født noen år før deg? Skulle dere levd resten av livet med vissheten om at det fantes en perfekt kjæreste der ute, som en ikke fikk treffe, fordi noen andre mente det var feil? Hvordan kunne dere ha forelsket dere i noen andre, når alle fine ting minner deg på han, og bare han? Alder er ikke bare et tall, det er mye mer enn det. Alder er et tall på hvor mange år man har levd, hvor mange hjerteslag, hvor mange morgener, hvor mange netter, hvor mange soloppganger og solnedganger som har gått siden du pustet for første gang. Men hva betyr alt det når øyeblikket du så han var første gang du så deg selv som den du er, og hvordan kan årene frem til nå bety noe når det var først nå hjertet slo av kjærlighet? hvordan kan noen si at 21 + 40 = feil, når du vet at du+han er det eneste som er rett?"

i don't want realism, i want magic

kanskje er det sånn at når man først har trødd litt utenfor boksen, så er det vanskelig å vende tilbake igjen. jeg tror det. jeg får meg ikke tilbake, kanskje vil jeg ikke tilbake. ???

sometimes, you can feel something by its absence, by the empty space it leaves behind.

jeg pleide å tenke at utdanning var viktig. utdanningen måtte komme først. jeg tenker ikke det lenger. jeg vil reise. jeg vil elske. jeg vil leve. jeg vil ikke ha hverdagen. jeg vil ha hele verden

i melt for mickey



det er det å ha hatt fri en hel uke, men ikke klare dra på skolen på mandag likevel. og man klarer ikke forstå helt hvorfor kroppen plutselig låser seg, helt ut av det blå.

i lillehammer var det snø, jeg kjøpte meg nye ski og gikk kveldsturer med de fineste. i bergen kjennes det ut som vår, det lukter vår. og så kom dagene da man regnet bort, men det gjorde ingenting. det er så deilig at det begynner å bli lyst når man står opp. dødsdeilig. nesten like deilig som det er å ha kjærestearmer rundt seg om natten igjen. jeg synes det er merkelig. rart. skummelt. skuldrene mine senket seg så fort han kom inn døra på mandagsmorgenen, akkurat som om jeg har gått anspent hele uken. holdt pusten. ja, akkurat sånn. uansett hvor mye kliss det er, så er det faktisk akkurat sånn. man kjenner det. sånn ordentlig. i hjertet sitt. det banker bare for han.

og jeg er lykkelig den ene dagen, bare for å smelle rett i bakken den neste. og slik går det. om og om igjen. akkurat som jeg har hengt meg opp. går på repeat.

abditory

det burde ikke være lov til å ødelegge seg selv
det burde ikke være lov til å være så blind når man har to fullstendig friske øyne

när man inte vill vara utan honom, inte ens en natt även fast man sover bort den. då är man nog lite jävla kär.



gdansk var finest og vi hadde det best. vi har det alltid best sammen. jeg føler meg mer som meg når jeg er sammen med han- enn når jeg er alene. tenk på det. tenk at det finnes slike personer der ute som kan gjøre at du føler deg hel. komplett.

the new year means nothing if you're still in love with your comfort zone



det å sove en siste natt med a og d. det å gi hadenuss til en liten filip. det å være glad i familien sin. det å komme hjem til kjærligheten. det å ligge våken og prate helt til det blir lyst igjen. det å kjenne hvordan sommerfuglene i magen kan få hele verden til å snurre rundt. det å sovne i armene hans. det å ikke få sove før klokka tipper 03.00, men å måtte stå opp når klokka ringer 07.00 mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. det å føle seg bra nok. det å føle seg utenfor. det å dra på sats for og bli rød som en tomat mens hun er like fin. det å ville gråte, men tanken på nyttårsforsettet som sa "tenk mer positivt". tenk mer positivt. tenk mer positivt. det å ha lyst på sjokolade. det å spise eple. det å drikke kald cola zero. det å lese ut en bok. det å være så sliten. det å bake muffins midt på natten. det å spise sushi. det å drikke vin til man bare ler og ler. det å aldri helt bli vant til tanken på at han har to små. det å ikke få sove. det å ha voksesmerter i beina. det å kysse han. det å høre han si; du må ikke glemme å leve selv om du går på skole - skal vi ikke bestille oss en tur da? og vips så reiser vi neste torsdag til gdansk. bare for noen dager. skolen tåler å vente. kjærestekos er viktigst - punktum

one day you will learn how to give and receive love like an open window, and it will feel like summer every day.

i går kastet jeg øl i trynet på en fyr. wups.

 

tror jeg har fått nok av folk som skal mene ditten og datten om han og meg. jeg orker ikke finne meg i det mer, jeg skal ikke måtte finne meg i det. det er så feil og usmakelig på alle mulige måter. det er tre måneder siden sist jeg var ute, og når jeg så endelig drar ut, er det jo for å kose meg. og så kommer det alltid en eller annen spydig kommentar retta mot han og meg. vet du hva? hold kjeft. gå nå heller å se deg selv i speilet- er det så jævla mye å være stolt av?

 

jeg har funnet personen min, og det er ingenting som er feil i det.

the conversations between your fingers and someone else's skin- this is the most important discussion you can ever have



 

walking in the air



jeg har eksamen på mandag. mamma ringte og lurte hvordan det gikk, og om jeg grudde meg. men... tingen er det at jeg ikke gruer meg. jeg prøver å være flink. jeg prøver å lese. men så orker jeg liksom ikke. jeg klarer ikke helt bry meg. mangler litt motivasjon, kanskje? jeg vet ikke. vet bare at det her er så jævlig ulikt meg. men når jeg tenker meg om, så er vel alt jeg har gjort i det siste så jævlig ulikt meg..

 

har du endelig begynt å gi litt faen?
hm.. hah, ja.. kanskje jeg har det..
nemmen, så bra da, baja!!

 

tenk at jeg har en mamma som jubler over at jeg gir litt faen

the strongest drug that exists for a human is another human being.



lurer sånn på om det alltid vil rive litt i hjertet mitt når jeg er sammen med dem. når jeg ser dem sammen. kanskje klarer de å rive av en hel bit hver, kanskje blir alt bedre da

whatever it is, it feels like it's laughing at me through the glass of a two-sided mirror









jeg har forelsket meg i frokosten min igjen. mmmmmmmm

i dag var siste dag i praksis. tre uker gikk så alt for fort. og jeg som grua meg sånn i forkant av praksisperioden. fikk jo vondt i magen når jeg tenkte på det, og hadde aller helst lyst til å bare gjemme meg under dyna. men så viste det seg å være det beste av alt. jeg har forelsket meg i alle elevene og gleder meg så til de neste tre ukene med praksis som vi skal ha før påsken! jeg mestra virkelig dette, og det er den beste følelsen av alt.

og han legger lapper med fine ord på over alt. plutselig er det en i havregryna mi en tidlig mandagsmorgen, så en på cola zeroen min en torsdagskveld, og en i klesskapet, og en i sminka, og en i boka jeg leser, og plutselig er det en i lommeboka når jeg famler etter busskortet. jeg vet jo at det er oss to, jeg må slutte å tenke tull.. heller bare følge hjertet. og i hjertet er det han og meg. han og meg. alltid

14.11.2013

og kanskje ble jeg litt blind. og kanskje ser jeg nå. men det spiller ingen rolle, for det forandrer ingenting. hjertet mitt banker fremdeles bare for deg, og du får sommerfuglene i magen til å flakse så hardt at de løfter hele meg. når du kysser meg, snurrer hele verden rundt. du er drømmemannen, og jeg er verdens heldigste. det har ikke endret seg. men jeg ser rynkene rundt øynene dine. og selv om jeg synes de er fine, viser de bare forskjellen på oss. og jeg ser skuffelsen i øynene hennes, når jeg atter en gang ikke blir med på tur. og jeg hører latteren hans, når du sier at jeg er hjemme. men jeg klarer ikke smile, jeg klarer ikke være sammen med dere. jeg får bare vondt i magen. vondt i hjertet. vondt i hodet. for de vil alltid være der og vise alt jeg enda ikke har opplevd- alt du har opplevd, alt du har, alt jeg ikke er en del av. du har gått veien før, det har ikke jeg.

jeg skulle ønske jeg kunne bli litt blind igjen.

regn fra blå himmel



de dagene hvor tårene plutselig begynner å renne og kroppen låser seg i det den er på vei til å ta et skritt utenfor ytterdøra har kommet. jeg kan ikke forklare det for jeg forstår det ikke selv. jeg sto opp når klokken ringte, sminket meg, spiste frokost, pakket skolesakene i vesken min og var klar til å dra på skolen. det var aldri planen å ikke dra. det er bare det at plutselig låser jeg meg. og så får jeg panikk. hvorfor det? jeg har det fint på skolen. synes menneskene der er ålreite. synes det vi har om er interessant. men så får jeg panikk likevel. og plutselig før jeg vet ordet av det, har beina mine tatt meg med til under dyna der han ligger. hold rundt meg. kan du puste for meg også?

kjærleiken

i morgen er det ett år siden jeg kysset han for første gang. tenk på det. og han får fremdeles verden til å gå rundt. og jeg er like forelsket i dag som da, om ikke enda mer. jeg trodde ting skulle dabbe av etter hvert, men jeg ser jo nå at det ikke er sånn det fungerer. hurra for det. hurra for kjærligheten. hurra for oss.

 

verden er finere sammen med han

so come with me and share the view

jeg synes synd på dem. dem som ikke forstår.. at kjærlighet er vakkert.. uansett



jeg forstår ikke hvordan fremmede folk har nerve til å komme bort til meg med et smil, så slenge en vond kommentar rett i trynet på meg. hvem er det som gjør slike ting? hvem er de til å dømme meg? hvem er de til å si at jeg og han er feil? hva vet vel de? jeg forstår ikke hvordan du kan si at det finnes andre man kan ha det fint med. det er så lett for deg å si, for du har jo helt tydelig ikke funnet personen din. så hvem er vel egentlig du til å sette spørsmålstegn etter han og meg? hva vet vel du?

ingenting

du var ikke der når hjertet mitt hoppet over et slag. du var ikke der når det smalt og hele meg ble fylt av sommerfugler. du kjente ikke hvordan det var å ikke klare og ta øynene vekk fra han. du rødmet ikke når andre sa; du får stjerner i øynene når du ser på han. du la ikke, for første gang i ditt liv, deg selv og hjertet ditt på bordet foran en annen person. du gikk ikke rundt med den samme gnagende usikkerheten, uvissheten, som jeg bar på i noe som føltes som evigheten. du kjente ikke hvordan tiden plutselig sto stille etter at ordene; jeg liker deg jeg, trillet ut av munnen min. du kjente ikke hvordan sommerfuglene i magen løftet meg et par hakk opp da jeg skjønte at følelsene var gjensidige. du slapp ikke taket i alt annet og fulgte hjertet for å bli med en du knapt kjente til roma. du kjente ikke hvordan leppene hans kjentes mot mine og hvordan hele verden plutselig gikk rundt. du åpnet deg ikke opp samtidig som du lærte han å kjenne i barcelona. du var ikke nede ved havna i lisboa da det plutselig gikk opp for deg at; herregud, du faller virkerlig for han... eller, nei... du har virkelig falt for han. helt pladask. du følte ikke hvordan hjertet trakk seg sammen før det satte i gang å hamre av full kraft da han så på meg og sa; jeg elsker deg. du oppdaget ikke hvordan verden plutselig ble lysere.. finere.. du vet ikke hvordan jeg får puste når jeg er med han. du ser ikke hvor lett han får meg til å le. du vet ikke hvordan hver eneste lille kroppsdel i meg lengter etter han når vi er borte fra hverandre. du vet tydeligvis ikke hvordan det er å føle seg sett. du kjenner ikke hvor riktig alt nå plutselig føles. du vet ingenting, du..  for du var ikke der da han og meg skjedde. vi er det fineste jeg vet om, men det eneste du klarer å se er en aldersforskjell. derfor synes jeg synd på deg.. du som ikke forstår.. at kjærlighet er vakkert.. uansett..

i'm so wasted on you

ja, jeg holder på å råtne.. men det er bare det at senga og sofaen har vært så himla god i det siste. men jeg lever om kveldene for da kommer han og hjertet begynner å banke igjen.

between two lungs

alt går rundt. rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt. og jeg er så himla svimmel. jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. er jeg lykkelig eller er jeg fremdeles der nede? siden den 20. har jeg vært syk og kastet opp, men også vært på bon jovi med kjæresten, så har jeg sovet hele dager og hele netter fordi kroppen min gjør så vondt, så har jeg kysset masse og ledd omtrent like mye, men så har tårene rent og kroppen gjort vondt igjen sånn at det er vanskelig å bevege seg ut i sommerværet, så har jeg plutselig tatt meg en utepils + alt for mange innepilser, og i neste sekund ligger jeg under dyna med en slik hodepine som ikke paraceten kan hjelpe meg med, og så drikker jeg meg fin på vin bare fordi verden er så himla fin, men så er plutselig ikke verden så jævla fin lenger, men så er den jo det likevel- og vi tusler rundt i shorts med softis i hånda og ler, men så gjør kroppen vondt igjen og tårene kommer frem når ytterdøra lukkes, men så er jeg plutselig som lykkeliten igjen fordi jeg får kjærestebesøk i natt.

i feed you my love



hvorfor kan du ikke bare ha det fint?
jeg sa det jo til deg i begynnelsen at jeg er dårlig på å bare ha det fint..


han sier at jeg maler alt svart- også det som er så fint.
og jeg vet det, jeg vet at jeg maler i svart. jeg jobber med meg selv for å slutte med det, men på en eller annen måte får jeg det aldri helt til. kreta ble også svart. jeg skulle ønske jeg kunne høre dem le og la latteren deres fylle hele meg, men i stedet stikker det i hjertet. de er ikke mine. trodde aldri det skulle gjøre meg noe som helst at han allerede har to fine skatter. men han har to fine skatter, og jeg har ingenting. solbrune kropper om kveldene, barnelatter og smil, varme hjerter, alt det som jeg ønsker meg aller mest i hele verden- men så er det ikke mitt. kanskje det ikke burde gjøre vondt, men tårene renner likevel. det er ikke så enkelt som jeg trodde det kom til å bli

01.04.2013

hei hele verden, ser dere at jeg har fått meg kjæreste? det er ingen hemmelighet lenger. og dere kan få si hva dere vil, for jeg er lykkelig
dessuten skinner solen fremdeles her i bergen

--

 

mamma og stefaren min savnet meg, så de kjøpte meg til seg. og vips så var jeg på eide hos mormor med de fineste menneskene i hele verden + filipen min. ja, puselusen min fikk være med til mormor- og han storkoste seg! jeg hadde den fineste påsken i hele verden og jeg tror døgnrytmen min endelig begynner å komme seg. på lørdag var jeg helt utslitt og sovnet på sofaen rundt 20.30 og litt over 21.00 subbet jeg til sengs i halvsøvne.. og for første gang på hvor lenge som helst våknet jeg neste dag av meg selv rundt klokken 08.00- uthvilt. endelig. solen redder meg, den gjør verden fin igjen.

og så klarte jeg endelig fortelle familien min om han. om oss to. og de tok det like fint som jeg egentlig innerst inne visste at de ville. men tårene rant.. eller, det blir vel å underdrive.. for tårene mine de fosset ut allerede før jeg hadde sagt noe som helst. der har dere meg- ei sippehøne uten like. og når de sier at de støtter meg, men likevel lurer på om jeg har sett for meg hvordan livet vil bli, eller hvilket liv jeg vil ha. da... 1-2-3-og vips så ligger hjertet mitt strødd i tusen biter over hele gulvet. det her er jo alt annet enn hva jeg hadde sett for meg.. og egentlig ikke det livet jeg vil ha. jeg vil ikke høre hvis vi skal ha barn sammen, så bør det kanskje skje innen fem år, for etter det synes jeg at jeg begynner å bli for gammel. jeg vil ikke høre er du ute sammen med faren din, du da?. jeg vil ikke høre aldersforskjellen mellom dere vil nok virke større senere, dere vil jo ikke bli gamle sammen. nei, selvfølgelig er det ikke det livet jeg vil ha. men jeg vil ha livet med han. selvfølgelig skulle jeg jo aller helst sett at aldersforskjellen ikke var så stor som den er.. men så er den så stor som den er, og jeg kan ikke gjøre noe med det. og når vi har det så fint sammen, da blir det jo for dumt å dytte han vekk på grunn av noe så egentlig uvesentlig som alder. joda, mamma var enig i det, men tårene hennes kom likevel dagen etter når vi satt ute i solen. men det er vel med henne som med alle andre... det tar jo litt tid å vende seg til, til å forstå at han gir meg lykke i hverdagen

we're not broken just bent

jeg får ikke sove uten han. jeg ligger bare og venter på han. hjertet mitt hamrer uten han. hele tiden. litt for fort, litt for hardt. kjennes ut som det i neste sekund vil banke hull i meg og bare forsvinne- hade bra da, det var hyggelig å kjenne deg... jeg er så redd for den dagen da hverdagen bestemmer seg for å ta oss igjen. jeg er så redd for at hverdagen skal spise oss opp, sluke oss hele. jeg er så redd for å ta han for gitt, for å bli tatt for gitt.

it's not insomnia if you don't want to sleep





hm. jeg fungerer liksom ikke helt lenger. fungerer bare halvveis. men jeg fungerer mer enn hva jeg gjorde for noen måneder siden da. heldigvis

home - daughter

jeg leter ikke mer, for jeg har funnet gull



serendipity

og så tenkte vi til helvete med hele verden og så sluttet vi å stresse så jævla mye med alt. men sluttet du egentlig å stresse? nei. jeg har høye skuldre til og med når jeg slapper av, jeg ligger anspent selv når jeg sover, jeg er sliten i hodet 24/7. jeg tror ikke det ligger i min natur å slappe helt av, jeg får det i alle fall aldri helt til. men jeg klarte å slippe litt taket; dreit litt i maten, dreit litt i det som gjør vondt, dreit litt i søvnen, dreit litt i alt man burde gjort. jeg spiser det jeg vil og veier like mye- om ikke enda litt mindre enn hva jeg gjorde før. jeg sover når jeg er trøtt og tenker ikke på om klokken er elleve, tre eller seks. jeg dreit i at jeg burde ha søkt på jobber og ble heller med han til haugesund og ålesund for å drikke hvitvin og bare være lykkelig. lykkelig. jeg er lykkelig med han. jeg har hatt kjæreste i fem måneder nå. jeg er så heldig at jeg har vanskelig for å forstå det selv. jeg kunne ikke hatt det bedre. men så stikker det i hjertet når fine unggutter slenger teite kommentarer om aldersforskjellen våres rett i trynet på meg. de gjør det bare for å såre, for å heve seg selv. og selv om jeg vet at jeg må tåle litt, så tåler jeg ingenting. og jeg vet jo at hadde det ikke vært aldersforskjell mellom oss så hadde de sagt noe som at "trubadurer ligger rundt med alle!". trubaduren min ligger ikke rundt med alle og hvis du virkelig tror jeg heller vil ha en 23 åring som oppfører seg som en drittunge er du bare dum. D.U.M. voks opp. slutt opp og sleng dritt om andre. du synker bare så mye lenger ned selv. men mens du koste deg videre resten av kvelden dro jeg hjem med tårer i øynene. for ja, aldersforskjellen plager meg litt- ikke fordi jeg tenker på den når jeg er med han, for det gjør jeg ikke. vi har det så fint sammen og treffer hverandre så himla godt på alle mulige plan. det som er vanskelig og gnager konstant er at jeg vil fortelle min mamma og resten av familien om oss.. men pga. aldersforskjellen er jeg redd for hvordan de vil reagere. ikke alle klarer å se/forstå det fine vi har, enkelte gidder ikke prøve en gang. dessuten er jeg jo ei flink jente, har alltid vært det, og frykten for å skuffe eller gjøre det vanskelig for familien min er så stor. det gjør vondt. det er første gangen jeg vil at mamma skal møte kjæresten min. jeg vil at hun skal se hvor fin han er, hvor heldig jeg er. men så blir jeg bare redd og usikker. og da hjelper det så veldig lite på at andre folk skal slenge stygge kommentarer. det gjør meg bare mer usikker. heldigvis er kjæresten min sikker på oss og på en eller annen måte klarer han alltid å fjerne vonde følelser og stygge tanker. og vips så har vi det finest igjen og noen ganger lurer jeg på om sommerfuglene i magen løfter hele meg. egentlig tror jeg at mamma ville sett akkurat det og bare vært glad på mine vegne, for jeg vet jo innerst inne at hun er en slik fin mamma.

du er den som alltid løper langt i fra det eneste du virkelig vil ha

vi flytter fokuset.. ser om verden blir finere da. hjernen min veksler hele tiden mellom å tenke positivt og negativt, det er slitsomt. jeg er en berg-og-dalbane. i det siste har det for det meste vært de negative tankene som har hatt overtaket. men som vi gikk inn i det nye året ble de positive tankene med ett litt sterkere, og jeg, som sikkert alle andre, tror jeg skal klare alt i hele verden. men jeg skal klare alt i hele verden. jeg skal stable beina under meg og komme i gang med hverdagen igjen. jeg kan gjøre hverdagen fin, og jeg skal gjøre hverdagen fin. bare vent å se

 

jeg skulle aldri la meg selv bli avhengig av noen, men nå savner jeg han. jeg savner kjæresten min så innmari mye at det gjør vondt i hjertet. dagene frem til jeg reiser tilbake til bergen går ikke fort nok. de kan ikke gå fort nok. jeg skulle aldri trenge noen, men jeg trenger han. jeg trenger han på alle tenkelige måter. han er min klippe. der jeg er ustabil står han helt støtt. han er trygg. og jeg som trives best i eget selvskap- trives enda bedre i hans.

our love was made for movie screens

kanskje lever jeg mer nå. kanskje gjør jeg akkurat det jeg vil der og da nå. kanskje har jeg ikke gjort det før. kanskje er det bare uvant for kroppen. kanskje er det derfor jeg er så sliten at det gjør vondt. kanskje.

I am yours now, so now I don't ever have to leave. I've been found out, so now I'll never explore.

men hvordan forteller man moren sin at man har funnet seg en som er nærmere henne i alder enn seg selv? hvordan skal man si at han har to barn fra et tidligere forhold? ja, han har to barn. to fine barn. hva sier dere til det? rynker dere litt på nesa nå? ikke gjør det. si at alder ikke spiller noen rolle, si at mamma ikke vil bli skuffa, si at stefaren min og han vil komme overens, si at ingen bryr seg om at jeg er sammen med en som er 19 år eldre enn meg. fortell meg at det bare er tull å henge seg opp i hva andre vil tenke. for det er jo bare tull å henge seg opp i slike ting, ikke sant? vi har det jo så himla fint sammen, og det er jo det som teller. si at det er det som teller. han er jo personen min. min person. hjertet mitt. jeg trodde ikke jeg skulle finne han nå, at han skulle finne meg. men jeg fant han. første gangen jeg var i bergen gikk jeg inn på en pub hvor han spilte og bam- jeg visste allerede der og da at han, han skulle jeg ha. hanhanhanhanhan. og så etter en stund fant han meg også. vi fant hverandre. og så eksploderte alt i hele verden og jeg forsvant inn i en drøm med han og meg vandrende hånd i hånd nedover spansketrappa i roma, på en fin restaurant i en bakgate i barcelona med rødvin i glasset, berusede og lattermilde nedover veien fra en pub i lisboa med en brostein i lomma. han er mitt eventyr

the bitter winds are coming in and i'm already missing the summer

klokka har allerede passert 06.30.. det er morgen. jeg har vært våken i hele natt. i natt også. tullete i hodet, det er det jeg blir. rot, bare rot

du tar meg alltid igjen, og jeg skjønner det ikke helt.. jeg trodde jeg hadde blitt raskere nå. jeg har jo blitt raskere. det er bare det at du er enda raskere.. og jeg som tenkte at endelig var det jeg som kunne snu meg og rekke nese til deg, men så vips- heisann, der er du igjen. du hopper opp på skuldrene mine og så lett som bare det presser du meg ned med hele tyngden din. du gjør det vanskelig å stå oppreist, du gjør det vanskelig å gå fremover. du tar hånda rundt hjertet mitt og klemmer til, smyger deg ned i lungene mine og gjør de svarte, knuser alle sommerfuglene på 1-2-3, sparker så hardt inn i ribbeina mine at jeg faller litt sammen, strekker deg videre oppover i luftrøret mitt og gjør det vanskelig å puste, og så begynner du å stjele nattesøvnen min- gir meg mørke øyne og et tungt hode som glemmer hva som er frem eller tilbake.

kan du ikke bare la meg være i fred? jeg har det jo egentlig så himla fint nå

don't believe everything you think

man blir avhengig av den følelsen, vet dere det? det er litt sånn at fallhøyden har blitt enda større nå. jeg har laget en liten boble rundt oss.. han og meg.. men den sprekker så fort jeg er alene. det føles litt som om jeg går fra det å sveve på en rosa sky til å bli slengt rett ned i bakken. lurer på om det er nettopp derfor jeg alltid synes det er så vanskelig og bare være glad. for jeg går bare rundt og venter på at skyen min skal fordufte. nesten som om jeg synes det er bedre å være på bakken hele tiden.. for da slipper jeg smellet som kommer når jeg treffer bakken. hørtes det teit ut? ja. men det sier bare poff og så vips så tar virkeligheten meg igjen og jeg får mørke øyne. jeg klarer ikke hverdagen, så jeg skyver den foran meg. i stede for å ta meg selv sammen så blir jeg med han til haugesund fordi da vil hele verden kjennes ut som en drøm. jeg feier problemene under teppet og for en liten stund er det akkurat som om de ikke eksisterer, men de er der jo. 1.november skal jeg begynne å rydde skikkelig. ja, jeg har satt meg en dato. hverdagen må jo komme en gang den også, men heldigvis ikke helt enda

aujourd'hui, elle va être heureuse

så ble alt til rot og bakken forsvant litt under meg igjen. mest sannsynlig overdriver jeg og gjør alt verre enn hva det egentlig er.. hva det egentlig trenger å være.. jeg er litt tullete på den måten der. men så spiller det egentlig ingen rolle om jeg er tullete eller ikke, for jeg er sliten nå. så utrolig sliten. klarer ikke mer, orker ikke mer. jeg får ikke sove om nettene, så jeg sover vekk dagene i stede. heldigvis bor jeg med fine jenter som trekker meg litt opp og ut i høstluften. oransje trær og høstluft hjelper, lover deg. jeg kjenner at jeg skammer meg litt og klarer ikke helt fortelle til mennesker at jeg har gitt opp. det eneste mamma vet er at jeg er sliten. men så vet jeg med meg selv også at jeg har tatt den riktige beslutningen. jeg måtte ha en pause nå. og jeg skal skaffe meg hjelp. jeg klarer ikke få orden i hodet mitt alene. jeg ser det jo jeg også.. at jeg ikke klarer å tenke meg glad mener jeg. jeg tenker meg selv bare i tusen biter

midt oppi alt rotet mitt finner jeg han. hanhanhanhanhanhan. han som gjør det enklere å puste, han som fjerner et par kilo fra skuldrene mine, han som får meg til å le, han som fyller magen min med sommerfugler, han som gjør hele verden litt bedre. han. det vi har er noe av det fineste hjertet mitt noen gang har følt på, og jeg synes det er så rart. uvant. utrolig godt, men uvant. men jeg fremdeles meg- uansett hvor forelsket jeg er så spenner jeg bein. foten røkker til hele tiden og jeg klarer ikke holde den tilbake. hvor mye tåler du? han tåler heldigvis masse. og jeg kan prate med han uten at han rynker på nesa til meg. han ser meg og liker meg likevel. jeg tror jeg har funnet personen min

 

nå skal jeg ut for å puste litt, og i kveld skal sommerfuglene få flakse igjen

and my heart will come alive

scared i'll be torn apart by a wolf in mask of a familiar name on a birthday card

jeg har hatt en fantastisk tur med en fantastisk mann. jeg dro på en to ukers ferie med en mann jeg kysset for første gangen to uker før. det gjør det hele så surrealistisk og jeg henger ikke helt med. det går nok litt for fort i svingene for meg. hjertet mitt kjører sitt eget løp og hodet forstår ingenting. jeg synes alt er så himla vanskelig og er egentlig veldig splitta. alderen hans. han er eldre enn meg. mye eldre. og jentene mine sier at jeg ikke trenger tenke på det nå, bare ha det gøy. men greia er at jeg kan ikke bare ha det gøy. jeg tror nemlig ikke det fungerer helt på den måten. han gjør ikke det her fordi det er gøy, og det gjør ikke jeg heller. jeg har jo allerede fått sterke følelser for han. og mennesker sier at øynene mine glitrer av og til når jeg ser på han, og jeg kan kjenne det i hjertet mitt også. han har tatt hele meg med storm og alt føles ut som en drøm. turen vår, herregud- det er bare sånt som skjer på film, i eventyr.

 

og så er det skolen da. jeg failer så inn i granskauen at jeg aller mest bare vil legge meg ned å grine. lurer på om jeg skal droppe ut, men så kan jeg jo ikke gjøre det heller. kan jeg vel? nei.

 

she's looking at you- ah, no, no, she's looking at me

bli med meg til roma da vel? bli med?

i dag stikker jeg til roma. jeg blir borte til den 14. oktober. driter i skolen for jeg har sommerfugler i magen. vi skal være noen dager i roma før vi så reiser videre til barcelona og til slutt lisboa. han betaler hele reisen. reisen som egentlig skulle være til han og kjæresten. han kaller meg for jenta si nå
unnskyld

er det kanskje nå jeg skal klappe meg selv på skuldra og si at endelig gir du litt faen, endelig? men greia er jo det at jeg ikke gir faen.. det er jo derfor jeg er så sliten i hodet mitt for tiden- jeg går konstant rundt å kverner på alt i hele verden. det stopper aldri, ikke en eneste pause. våkner opp hver eneste dag med et like slitent hode- akkurat som om hjernen fortsatte å surre rundt på det i søvne. skal jeg være ærlig så skjønner jeg ikke helt hva jeg holder på med for tiden. hva er det egentlig jeg holder på med?
jeg forelsker meg.. i en mann.. ingen gutt denne gangen 



og plutselig trenger jeg ingen han i kursiv mer, fordi han er fin nok i seg selv
fordi han gjør han blass i forhold
tenk på det dere

per asbera ad astra





litt sånn som det føles, liksom

easy come, easy go

joshua radin - the willow

jeg savner lille vennen min.
jeg fikk ikke nok sommer i år.
jeg ble ikke klar for hverdagen, den kom for fort.
jeg synes regnet i bergen er finere enn regnet andre steder.
jeg henger ikke helt med, tiden løper raskere enn meg.
jeg tror ikke han leker med meg.
jeg vil ikke spenne bein lenger, men gammel vane er vond å vende.
jeg lurer på hvordan man skal slippe noen inn til hjertet sitt, jeg synes det er vanskelig.
jeg tenker for mye.
jeg ler så tårene triller.
jeg har ikke motivasjon til å lese i skolebøkene.
jeg føler likevel at jeg har valgt rett da jeg tusler rundt i hvit drakt.
jeg skulle ønske jeg var tøff.
jeg er feig.
jeg trenger å bli glad i treningen igjen.
jeg hater magen min.
jeg elsker mat.
jeg får ikke sove.
jeg tror jeg holder på å bli forelsket.
wups

you'll find him next to me

i morgen skal jeg se han igjen, og jeg gleder meg

jeg gleder meg

would you trade your heart for a stone?



PANG

det var det panget jeg ventet på. det panget som du sa ikke fantes, jammen jeg trenger jo et pang...
hadde du glemt at jeg som regel får det slik jeg vil? jeg får det alltid slik jeg vil

dere skulle sett han når han spiller. han er så innmari flink. han treffer et eller annet inni deg. og jeg synes han er finest, kjekkest. de sier at de ser det i øynene mine, at de lyser litt ekstra når han kommer bort

 
----

 

han ser på deg. nei, han gjør jo ikke det. jo, han ser på deg hele tiden. slutt opp, nå gjør du sånn at jeg begynner å tro at han gjør det. jammen han gjør det.


også plutselig gikk vi fnisete hjem med cdene hans.
også plutselig begynte han å sette seg sammen med oss i pausene sine.
også plutselig fikk vi klemmer.
også plutselig hadde han nummeret mitt.
også plutselig fikk jeg melding.
også plutselig tok han på låret mitt.
også plutselig hvisket jeg i øret hans at jeg liker deg jeg.
også plutselig kunne jeg ikke puste fordi sommerfuglene bare eksploderte.

KABOM

and they will all agree, that i'm a suffocator

okei da, så traff du meg litt. bittelitt. kanskje jeg trengte et slag i trynet, kanskje jeg trenger 500 til. og dere får bare sutring. sutring på sutring på sutring. men jeg håper dere vet at jeg er mer enn bare sutring, for jeg er ei blid jente også. jeg smiler masse. jeg tror de fleste av dere forstår det.. ikke sant?

1. sist mandag var vi ute på livet og lo så tårene trillet.
2. på fredag koste vi oss inne i leiligheta med kortspill og godteri.
3. på lørdag tuslet jeg og ei fin ei rundt i butikker og jeg fant meg et par fine sko, en bukse, en genser og en dressjakke.
4. på søndag var jeg og hun ene på sats og på kvelden var det sol i bergen- og vips så lever jeg i paradis.
5. jeg har fått meg en jobb. jeg var så heldig at jeg ble tilbudt den første jobben jeg søkte på.. det gjorde meg så glad! dere vet, det gjør godt i hjertet å vite at andre synes du er ålreit.
6. jentene på studiet er fantastiske. de er noen av de søteste jentene jeg noen gang har møtt. vi har det så fint sammen og jeg blir ikke sliten av å være med de, det er ålreit.
7. jeg har bestilt meg flybillett hjem til jul. tenk at jeg har det så fint her at jeg ikke tror jeg kommer til å ha noe behov for og reise hjem før jul. det er jo ganske lenge til hvis man tenker på at det er første gangen jeg bor hjemmefra.
8. i dag har jeg vært på sats, på power step- det samme som elixias cardio step intervall. gjett hvem som syklet hjem igjen med et smil om munnen da? jeg. kanskje trenger jeg ikke elixia, kanskje trenger jeg bare meg selv og beina mine.
9. nå skal jeg og jentene mine ut. ja, ut på en tirsdag. hvorfor? fordi vi har lyst, fordi vi skal ha det gøy, fordi han skal synge.
10. jeg har ikke fortalt dere om han heller. når han synger løsner knuten i magen litt, og brått kan man kjenne sommerfuglene flakse svakt der inne et eller annet sted. han setter seg med oss i pausene sine og sier at vi er supre. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke ting han sier, men jeg flørter i alle fall så det renner av meg. 

nemmen, sitter ikke du inne og sturer i veggen hele tiden da? er ikke du en utakknemmelig bitch 24/7?
nei, tenk.
jeg skriver bare ikke om disse dagene, og kanskje er det litt dumt.. for jeg tror jo litt på det å tenke seg glad. men det er bare det at alle andre vet allerede hvor gøy jeg hadde det sist mandag, hvor koselig jeg hadde det i helga og hvor utrolig deilig det var å trene litt. så derfor skriver jeg heller til dere at jeg ikke kom meg på skolen i dag, fordi jeg ikke klarte, fordi jeg lå våken i hele natt. noe jeg har gjort mye i det siste. jeg sliter med søvnen igjen. tankene mine blir så høye om nettene og jeg klarer ikke stenge de ute. og det er slike ting som gjør så himla vondt i hjertet.. men det å kunne dele det med dere.. i stede for å holde det inni meg.. det fjerner noen kilo fra skuldrene mine. kanskje skal jeg bare se å vokse opp og bite tenna sammen. men jeg er sliten av å bite tenna sammen. så derfor biter jeg ikke tenna sammen. det å få ut alt det som gjør litt vondt her.. sutre til dere.. det gjør at jeg får energi til å dra ut på en tirsdag.. at jeg smiler og koser meg sammen med andre mennesker

---

you say that you're stuck in a pale blue dream


bat for lashes - laura

dere må være helt om dagen og helt om natten, sa de og smilte. hvordan skal jeg klare å være helt om dagen óg om natten når jeg så vidt klarer å være helt om dagen, tenkte jeg. men jeg prøvde. jeg prøver. ser dere at jeg prøver? jeg klarte i alle fall begge deler ganske så bra. i dag måtte jeg riktig nok lukke døra på rommet mitt og bli der.

 

bergen er fint. finere enn alt annet i hele livet og jeg føler meg som hjemme her. jeg er forelsket i byen allerede. vet dere hvor god den følelsen er? den er fantastisk. jeg tror jeg valgte rett

kaffær ikkje

kaffær ikkje, sa hun og smilte
nei, hvorfor ikke,
tenkte jeg
og nå er det det eneste som surrer rundt i hodet mitt
- kaffær ikkje..




















noen ganger lurer jeg på om jeg liker livet oppafor bedre enn livet her. det er akkurat som om det ligger noe i lufta der som gir meg ro i sjela. kanskje er det sjølufta. kanskje er det bare fordi jeg alltid har ferie og at jeg endelig klarer å senke skuldrene igjen. sånn skikkelig. jeg vet ikke. det virker i alle fall som et avbrekk på meg. pusterom. hvorfor jeg alltid gråter når jeg kommer hjem igjen, vet jeg heller ikke. har alltid tenkt at det er fordi pappa og resten av familien der er så annerledes fra hvordan jeg er, at de sier ting som svir så i hjertet. men nå lurer jeg på om jeg kanskje gråter fordi den fine følelsen forsvinner så fort jeg setter meg i toget på vei hjemover. jeg vet ikke.

jeg sluttet å telle kalorier for to uker siden. ja, det er bare to uker siden. kjennes ut som 100 år. kjennes ut som at jeg har lagt på meg 100 kilo også. men når jeg veide meg i dag tidlig var det ikke én kilo en gang. det er rart med tanke på hvor mye dritt jeg har stappet i meg. tror jeg trengte en pause da.. for man blir jo litt rar i hodet av det. plutselig dreier hele dagen seg om å få regnestykket til å gå opp vet dere. men det funker ikke å spise så mye som jeg har spist nå heller. man føler seg så ekkel. oppblåst. feit. tjukkebollafeita. hun spurte om jeg hadde gått ned. ja litt, sa jeg. hun sa at jeg var flink. da ble jeg stolt. og jeg vil fortsette å være stolt. så i går tok jeg meg selv i nakken og i dag startet jeg dagen bra og har tenkt til å fortsette med det.

walk like an egyptian



jeg er hjemme igjen fra egypt og har hatt det finest. skulle ønske en uke varte lenger, for dagene gikk så alt for fort. jeg har snorklet og sett så himla mye fint, resten av uka drømte man om koraller som strakk seg ned i evigheten og fisker i all verdens farger. jeg rei på kamel også, og danset rundt bålet mens beduinene spilte på trommer og sang i like the way you move it move it. haha døde vet dere. guiden vår fra apollo sa at man ikke måtte sette seg på en kamel før man hadde avtalt pris- for det viste seg ofte å være gratis og sitte på en kamel, men himla dyrt å gå av en. adam sa at vi var friends og at charlie likte meg, også spurte han do you trust me? naiv som jeg er tok jeg tak i hånda hans. heldigvis var adam en snill gutt og jeg fikk gå av en kamel gratis flere ganger. servitørene på hotellet syntes norwegian girls var so beautiful og ga oss gratis drink og is, selv om vi ikke hadde all inclusive. også lurte folk på om vi var starmovie. ja, sa vi.. very famous starmovie.. kommer hjem og tror jeg er prinsesse vet dere, selvtilliten har aldri vært høyere. neida. tuller bare. sola der var finest i hele verden og kroppen min har fått farge. føler meg så mye bedre bare med det. egyptiske mannfolk er ganske fine de også. jeg trodde ikke det og ble litt overrasket. han ene hadde de sjukeste øynene noensinne, hadde litt samme effekt som damon salvatore sine vet dere. men vi var flinke jenter og var tidlig hjemme på hotellet, og nøyde oss alltid med en-to drinker. jeg tror det er viktig å passe på, de er litt utspekulerte nedi der. ellers er jeg sikker på at jeg har spist tilbake alle kiloene mine, men jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle tenke på det akkurat da. jeg har ikke begynt å tenke skikkelig på det enda heller. jeg ble litt matforgiftet og har hatt vondt i magen siden torsdag. vi var heldigvis sterke jenter og lot ikke det ødelegge noe som helst. kanskje derfor jeg er så himla sliten nå og sover fra 14.00-18.00 om dagene + hele natten. jeg skal tenke på vekta når magen ikke gjør vondt lenger og kroppen orker å bære meg litt lenger enn opp og ned trappa. lover. jeg har ikke gitt opp bare fordi jeg tok en liten pause. nei.

i morgen reiser jeg til molde, det ble bestemt akkurat nu. jeg har fått leilighet i bergen med to fine jenter. SYKT.

mat





nå har jeg hatt fri i 14 dager. og jeg har ikke gjort en jævla dritt,
bare kost meg

but, my dear, this is not Wonderland

jentene sier at jeg prioriterer feil. og noen ganger tenker jeg at jeg gjør det. ganske ofte egentlig. men så blir jeg så irritert når de sier det, for hva vet vel de? kanskje jeg prioriterer feil for dem, men det som er riktig for de behøver jo nødvendigvis ikke være riktig for meg. nei. så hold kjeft da vel. ja, det var det jeg endte opp med å si. snap-snap-snap. og så ble det stille. og jeg måtte smile litt inni meg, og litt utenpå også.

jeg har tenkt ganske mye på det, for... dere vet... han skremte meg jo. men jeg ville gjort det samme igjen. eller, kanskje hadde jeg dratt til ghana og kysset sjokoladebarn på pannen. men ellers.. jeg ville gjort det samme igjen. jeg hadde valgt familien, psykologiboka og elixia fremfor en flaske med vin igjen og igjen og igjen om jeg kunne. vin gir meg ikke like mye. ikke i nærheten en gang. jeg blir bare sliten av vin og alt for masse latter, bruker så mye tid for å hente meg inn igjen etter det.

jeg er bekymret for deg, vet du.. hvorfor det? hæ? fordi jeg er redd for at du skal forsvinne.. hvorfor det? fordi jeg vil andre ting med livet mitt enn deg? fordi jeg er satt sammen på en annen måte enn deg? ?? altså, jeg er sta. superduper sta. jeg klarer fint å stable beina under meg selv. jeg har blitt sterkere i armene også - derfor er det ikke lenger like tungt å løfte seg selv opp igjen.. null stress. dessuten er det jo ikke akkurat slik at jeg er laget av glass heller. jeg er ingenting du behøver å være bekymret for. du trenger ikke bruke energien din på å fortelle meg hva jeg gjør feil.. for jeg gjør det som er riktig for meg.

så kos dere ute på livet, jeg vil klare eksamen på tirsdag

stop existing, start living

kanskje i morgen

varje gång jag ser dig exploderar det nånting inom mig, det räcker att du ler mot mig så kapitulerar jag



altså.. jeg er jo kanskje den minst spontane personen i hele verden. jeg liker å planlegge ting, er kjedelig på den måten der. men så i går bare.. VI BESTILLER EN TUR TIL EGYPT! og så var det gjort. 9.juni reiser jeg en uke til egypt sammen med hun ene fine. gleder meg mer enn alt i hele verden og klarer nesten ikke tenke på noe annet... sånn som på eksamen for eksempel



eksamen? dfghjkløæfghkljhgfds

take my hand and my heart races, the flames illuminate our faces - and we're on fire

birdy - just a game





skrubbsår er ikke farlig






jeg klarer det selv

i tried to drown my sorrows, but somehow they learned to swim

there are plenty of fish in the sea

men noen ganger føles det litt sånn her;



heh.. forever alone

does it hurt now?

för jag försvinner ibland
och alla frågar vad jag tänker på, men jag kan inte berätta
för man får inte tänka så



det er litt sånn at man står stille. snubler konstant. prøver å gripe taket etter noe, men det er ingenting å gripe tak i.

og så ser man seg tilbake, ser hvor utrolig langt man har kommet. man står ikke stille. man snubler ikke konstant. en fot foran den andre. er egentlig litt solt over seg selv, for der man er i dag er så mye bedre enn der man var for noen år siden. jeg har det mye bedre. så utrolig mye bedre. så vender man blikket oppover, smiler, er klar for å klatre videre. men så snubler man.

det er litt sånn at man står stille. snubler konstant. prøver å gripe taket etter noe, men det er ingenting å gripe tak i.

og så innser man at mye bedre fremdeles er veldig langt nede.
og man er sliten. så utrolig sliten

she turned her can'ts into cans and her dreams into plans


når jeg blir vekket midt på natten av en kald snute som vil ligge inntil meg, helst oppå armen min, da smelter hjertet mitt og jeg tenker at kanskje det ikke er så ille å bli en åtti år gammel kattedame likevel.

hjärtan som slår, vi står där vi stod, minns det som igår - förste gången du log, som om jag snubblade pladask på marken och dog



noen ganger lurer jeg på om du bare sier slike ting for å se hvordan jeg reagerer. jeg blir usikker på om du tuller med meg. tuller du med meg? synes du det er så himla gøy å få hjertet mitt til å banke så alt for fort? synes du det er så himla gøy at magen min vrenger seg og at det kjennes ut som at hele verden stopper opp? synes du det er så himla gøy å farge kinnene mine rosa, sånn at mamma spør hvem er det du prater med nå da? du har jo kjæreste din tufs. det er ikke lenger deg jeg tenker på når jeg lukker øynene og kysser meg selv på hånden 11:11. det er ikke lenger deg. jeg vil ha gode karakterer på skolen nå. jeg vil ha mer energi til å være med fine jenter nå. jeg vil så mye mer nå. dessuten har en med blondt krøllete hår lagt merke til meg, og jeg liker å prate med han. men når du sier slike ting.. trekker frem gamle sommerfugler, får dem til å flakse igjen.. da vet jeg ikke lenger.. du roter det til for meg. du roter det alltid til for meg

men jeg er flink jente nå. jeg er det
jeg trenger ikke sommerfuglene dine lenger.
jeg gjør ikke det...

bang-bang, you're dead



i dag var jeg så stygg at jeg måtte være hjemme fra skolen. neida.. eller jo. seriøst. jeg er så stygg for tiden at dere aner ikke. og når ingenting vil samarbeide.. da gidder jeg ikke, gir opp. dessuten hadde jeg voksesmerter i bena i hele natt. er det fler som får det når kroppen blir sliten? det er så vondt. akkurat de samme smertene man hadde som liten. starter bak inni kneet der og hvis du ikke får paracet begynner det å vokse, strekker seg nedover leggen og griper tak i fotsålen. noen ganger tar det til og med tak i den andre foten også. vi hadde ikke paracet. så klokken halv fire i natt lå jeg i badekaret. er det eneste som hjelper. dessuten er det NITTEN minusgrader i dag. sommerjenter som meg hadde jo fryst i hjel i slikt vær. mamma er sykemeldt. jeg har laget te til oss. hun har kjøpt deilig brød. elsker slik grovt brø med korn på. beste i hele verden. er egentlig ingen brødjente, MEN hvis vi bare hadde hatt slikt brød.. så kunne jeg spist brød for alltid

forget not that the earth delights to feel your bare feet and the winds long to play with your hair




brutal hearts - coeur de pirate

"Every atom in your body came from a star that exploded. And, the atoms in your left hand probably came from a different star than your right hand. It really is the most poetic thing I know about physics: You are all stardust. You couldn't be here if stars hadn't exploded, because the elements - the carbon, nitrogen, oxygen, iron, all the things that matter for evolution and for life - weren't created at the beginning of time. They were created in the nuclear furnaces of stars, and the only way for them to get into your body is if those stars were kind enough to explode. So, forget God. The stars died so that you could be here today"

but every time i try to move on, you're right there





ligger i sofaen og ser på 90210. drikker meg stappmett på cola zero. er så sliten at det gjør litt vondt igjen - lange skoledager og fine mennesker over alt tar på. så plutselig ringer han og hele verden stopper opp. navnet hans står på telefonen og jeg skjønner ingenting. bare ser på den. tar den ikke opp en gang. og så slutter den å ringe.. og først da kjenner jeg hvor fort hjertet mitt banker.

hvorfor?
du skulle jo la meg være i fred

men jeg har kysset meg selv på hånden og lukket øynene alt for mange ganger i det siste og ønsket gode karakterer... og deg

keep warm and snuggle up




if the world ends in 2012 i've spent my whole life in school for nothing

"i want to tear myself from this place, from this reality, rise up like a cloud and float away, melt into this humid summer night and dissolve somewhere far, over the hills. but i am here, my legs blocks of concrete, my lungs empty of air, my throat burning. there will be no floating away."
- the kite runner

blue valentine



you always hurt the one you love. the one you shouldn't hurt at all. you always take the sweetest rose and crush it until the petals fall. you always break the kindest heart with a hasty word you can't recall. so if i broke your heart last night, it's because i love you most of all.

FILIP





jeg tror at alle som har det vanskelig, på en eller annen måte, trenger en liten filip. man føler plutselig at alt kommer til å ordne seg, og at det ikke er så farlig om man snubler litt på veien

just hear those sleigh bells jingling, ring-ting-tingling

denne julaften ble fin. jeg var livredd for at det skulle bli slik som i fjor, og begynte å gråte på lillejulaften da vi skulle spise grøt med mandel i fordi alt bare ble tull. heldigvis ble det ikke sånn på julaften. nissen kom og jeg syntes det var så gøy at lillesøster og lillebror plutselig begynte å tro litt på nissen igjen da det ikke var stefaren min som hadde kledd seg ut. vi fikk en nabo de ikke kjenner så godt til å gjøre det, og de skjønte ingenting. hjertesmil. så leste lillesøster et dikt hun hadde skrevet selv før vi spiste deilig pinnekjøtt. så åpnet vi pakker, og jeg tror aldri jeg har fått så mye fint før. alt falt i smak. følte alle de fine menneskene hadde tenkt på meg når de hadde valgt julegaver i stede for å bare kjøpe noe random. da ble jeg glad. da føler jeg liksom at de betyr litt mer. så jeg tok bilder av de til dere. haha kanskje superkjedelig, men jeg ble så glad! på slutten av kvelden sang vi singstar og drakk brus fra vinglass og spiste kaker (vi tar desserten etter gavene fordi de to små holder på å dø..), og de voksne drakk eggelikur som bestefar kalte det. da vi skulle legge oss spurte han om vi ikke skulle ha et nattspeil? hahaha da lo jeg godt.

familien min er så fin de gangene vi får det til

i really do believe in you, let's see if you believe in me

santa baby, just slip a sable under the tree for me
been an awful good girl, santa baby
so hurry down the chimney tonight



juleklem til alle dere fininger fra meg og filipen min.
hjerte

och fast jag inte saknar dig, så känns det som att världen skulle rasa om du lämnade mig



jeg har ingen han i kursiv mer. ingenting.
og på mange måter gjør det ingenting. for jeg har det fint. fint med meg selv.
trenger ingen andre, vil ikke ha noen andre. orker ingen andre.
men jeg har ingen han i krusiv mer. ingenting.

og jeg savner han. men savner ikke han. men når man savner noen så savner man han. og man vil ikke ha noen andre, for ingen er noen gang bra nok. har dere lest boken mot nordavinden av daniel glattuaer? når jeg leste den i thailand så gjorde det vondt i hjertet mitt, for det er litt sånn det føles å være glad i han. 

de er ikke til å få ram på, de er ikke virkelig, de er et eneste stort fantasifoster i min kones hjerne, en illusjon om uendelig lykke, verdensfjerne kjærlighetsdrømmer i utopisk sus og dus, det hele konstruert av bokstaver. mot dette er jeg maktesløs, jeg kan bare vente på at skjebnen skal vise seg gunstig og gjøre dem til et menneske av kjøtt og blod, en mann med konturer, med styrker og svakheter, med angrepspunkter. først når min kone kan se dem slik hun ser meg, en sårbar, en ufullkommen skapning, et eksemplar av menneskarten med alle dens mangler, først når hun står ansikt til ansikt med dem på denne måten, forsvinner overtaket deres.

akkurat sånn er det. han er ingenting. det vi har er ingenting. han er bare en stemme på kvelden. en stemme som får hjertet til å banke roligere. en stemme med de rette ordene som hjalp kroppen min på rett vei da den hadde glemt hvordan den skulle fungere. han er den fineste jeg vet om. alle andre har blitt så blasse i forhold. ingen andre kan noen gang måle seg opp med han. vi kommer aldri til å bli noe. vi finnes ikke. han er min fantasi, en illusjon - konstruert av bokstaver og ord. herregud så teit. dere ler vel nå. og jeg klarer ikke forklare, bare babler. surrer bare rundt.

men dere burde lese den, mot nordavinden - daniel glattuaer. den er klissete. skikkelig kliss klass.
men jeg vet ikke... det er en slik liten bok jeg vil ha i bokhylla mi.

bare fordi det finnes ingen finere



dette er min lille prinsesse.

cogito, ergo sum



ferdig med ex.phil eksamen - rett på lesesalen for å forberede seg til neste omgang.
dette er livet dere

womens hearts generally beat faster than mens, even during sleep

aldri si at du aldri blir syk. for da blir du syk noen uker før eksamen.



jeg gruer meg i hjel.

hold me in your arms, and never let me go

what i'm not sure about, is if our lives have been so different from the lives of the people we save. we all complete. maybe none of us really understand what we've lived through, or feel we've had enough time.

never let me go

har dere sett den?
jeg ble kvalm, men jeg syntes den var fin også. jeg vil lese boken

im an ocean nothing floats on, im a sky that nothing wants to fly in

nå skal jeg på psykologifest. tjohei. lar vinen stå hjemme og tar med bilen i stedenfor. vil egentlig ikke ut, men når vil jeg egentlig ut? nevah.... men før festen starter, skal vi høre på en psykolog, en familieterapaut og en miljøterapaut som skal prate om spiseforstyrrelser. og jeg vet ikke.. jeg synes sånt er spennende, og er vel grunnen for at jeg drar. heh..

they say that the world was built for two, only worth living if somebody is loving you


lend me your eyes, i can change what you see

i dag har fineste lillesøster bursdag.
i går kveld satte jeg og mamma oss i bilen, og kom hjem igjen med en liten skatt.
gjett hvem som ble overrasket i dag tidlig da?

han ser på oss, hopper opp på fanget, strekker seg opp til ansiktet, og stryker seg inntil oss. også maler han hver gang han ser meg. og mamma sier han liker meg, mens lillebror lurer på hvorfor han alltid knurrer når jeg kommer. ??

han er så fin og jeg bare åååhhh kjæresten miiin.
jeg trengte jo en sånn liten venn.

 

you're a victim of your own mind


birdy - the A team

things i loved, but did not love enough

jeg skulle ønske alle dager var slike;





men heh, i dag vet dere...
så ble plutselig ble hele verden hvit og man kan lage snømann hvis man vil

JEG ER IKKE KLAR FOR VINTEREN

just because she's pretty, doesn't mean you're ugly





i dag føler jeg meg ikke bra. i dag sa jeg at jeg var dårlig, og at jeg måtte droppe forelesningen. men det er jo bare jug. alltid jug. jeg er aldri syk. aldri så syk at jeg ikke klarer å dra på skolen. men så bare...
dere vet.. i dag er en sånn dag hvor man føler seg så mislykka og ekkel at det gjør vondt i magen

i kveld skal jeg på elixia for å bli glad igjen.
i morgen er alt bra.

jeg vil ha en pusekatt
eller kanskje en ny fomle
... jeg trenger en liten venn

jag saknar dig mindre och mindre, jag har glömt dig en vacker dag

you musn't be afraid to dream a little bigger, darling





åh sånne bøker burde jeg ha. jeg er en sånn en som elsker å tegne, klusse og skrive sånne setninger i slike fine bøker. de er liksom så hjerteee

i dag skulle jeg stå opp tidlig for å lese. men i stede sov jeg til halv tolv. hei sliten jente. og så begynte jeg å se på greys anatomy.. igjen. jeg trenger jo ikke noe hjertemedisin nå. eller gjør jeg? egentlig ikke. men samtidig så gjør jeg det. jeg har det så fint og mye bedre med meg selv enn hva jeg hadde det i hele fjor. tenk, jeg har gått et helt år og stanget inn i en vegg. jeg har gått i et helt år å ventet. ventet på hva da? livet. nå stanger jeg ikke i noen vegg lenger. jeg kom inn på det studiet jeg ville. jeg fikk den starten jeg ville ha. dagene mine er fylt med latter og masse fine mennesker. så hvorfor smeller det litt hele tiden da? hvorfor ligger jeg plutselig på badegulvet igjen da? det er litt sånn at jeg har begynt å kjenne på ting jeg før ikke klarte kjenne på. når det som før gjorde vondt er borte, er det liksom noe annet som kommer frem. noe annet som også har ligget der og gnagd, under alt det andre. tullete, jeg vet. og han ene foreleseren min sa at det er kanskje én, muligens to, som får A på eksamen av en klasse på 150 stk. han holdt visst veldig hardt på B'ene sine også. POWWW så forsvant alle håpene mine om og faktisk kunne få til dette her. mister helt troa på meg selv jeg..

noen ganger lurer jeg på om jeg ikke kan noe annet enn å klage..
egentlig er jeg ei slik ei som liker å smile da

you know what love is? love is for losers who are too afraid to be alone



if we were in a relationship i would become a weird scary version of myself. my throat starts constricting. the walls start throbbing. it's like a peanut allergy, like an emotional peanut allergy.

- no strings attached

egentlig så er det litt sånn det føles. når ting blir seriøst vet dere. jeg får liksom ikke puste da, får panikk. gjør dumme ting. ødelegger. tester ut grensene dine.
hvor mye tåler du?


... men jeg skulle ønske det ikke var sånn, for hjertet mitt lengter jo

i only want sympathy in form of you crawling into bed with me



noen ganger lurer jeg på om det er derfor. derfor du er så mye viktigere enn alle andre. derfor det er så vanskelig å bare la deg gå. derfor hjertet mitt banker litt fortere bare jeg hører navnet ditt.

men nå er du noen andre sin

det stikker litt i hjertet liksom

pappa sa at hun var feit og måtte slanke seg. hun drikker kaffe til frokost, eple og vann til lunsj, men noen ganger spiser hun knekkebrød også. og kylling eller fisk til middag + salat eller grønnsaker. også legger hun seg tidlig for da er kroppen sliten. jeg er større enn henne. hun veier 52. pappa sa at dersom hun veide over 50 ville han ikke være sammen med henne lenger. hun sa at nei, det var 60 du sa. åja, sa pappa da. jeg vet at han egentlig tullet, sa det med blink i øyet. men likevel, det er ikke noe gøy. jeg veier 58 kg og er 163 cm. 58 kg er jo 60 kg, og det er egentlig ganske mye når man er så lav. og hvis hun er feit, da er jeg gedigen. jeg vet det egentlig, men jeg prøver å være fornøyd. er ikke fornøyd likevel. aldri fornøyd. jeg er glad i pappaen min, men han er annerledes. jeg gråter alltid til mamma når jeg kommer hjem fra pappa.

jeg har bestemt meg for å bli fin. nå er det slutt på alle unnskyldninger og "kanskje i morgen" tullet mitt. i dag er en fin dag. i dag er en fin dag til å begynne med å bli fin. ja. vil ikke skuffe meg selv mere. skal ikke skuffe meg selv mere. nei


lost my heart in the stars

i går vet dere. så bakte jeg muffins til fine jenter. og alle bare, mmmmmm ååååh så gode! jeg klarer aldri lage så gode muffins!! mmmmmm du er flink altså!! du må bake neste gang også! mmmmmm

ikke visste de at det var toro-muffins. 1-2-3 FERDIG.

også skulle jeg jo drikke meg fin på vin. men jeg ble bare styggere og styggere. og ute var det bare fulle gamlinger, og jeg liker ikke fulle gamlinger. i mitt hode skal ikke voksne mennesker være fulle. det blir liksom så ekkelt. også møtte jeg to av de jentene jeg har pratet litt med fra skolen, og de bare: veet du hvaa??? første gangen jeg så deg, sånn før vi hadde pratet... da syntes jeg du lignet så mye på hun madelen fra paradise! men ikke så veldig når jeg så deg nærme da. men likevel noen ganger tenker jeg MADELEN FRA PARADISE!!!!!!

he he he he he he he. det har hu ene beste og noen andre også blitt enige om.. men jeg ligner faktisk ikke på henne.. så jeg har bare en ting å si: DUSTINGER

jag är lucy in the sky





 

if i needed someone





i natt har jeg sovet over hos ei fin ei. vi drakk te og pratet om hele verden og litt til. jeg er en skravlefant.

i dag kommer mamma hjem igjen. jeg trenger mammaklem, for det har skjedd så mye i det siste og hodet mitt holder på å sprenge. jeg føler meg som en syking. tankene mine går i surr, og de er så sykesykesyke. føler ikke at jeg henger helt med. lever bare inne i hodet mitt. og der er det kaos akkurat nå. skjønner ingenting. og da trenger man en mamma i sofakroken, kinamat i magen, popcorn og et glass cola zero på bordet, ++ fine noah og allie på tv'en.

monsters are real, and ghosts are real too. they live inside us, and sometimes, they win.

verden er ekkel. mennesker er stygge. forstår ikke

because it is in pain that we find the meaning of life



en fin ting: på fredag reiser jeg til paradis

sen kom förvandlingen - den stora ljusa sommaren

jeg har flere ganger prøvd å skrive dette her, men det blir alltid så utrolig langt. blir langt nå også. for mange følelser, for mange tanker. og det er vanskelig. ordene mine legger seg ikke rett, og ja... det gjør litt vondt og jeg blir usikker igjen. men så ville du høre, og da ble det litt lettere



 dere som har fulgt med meg en stund vet om drømmen som endelig skulle gå i oppfyllelse; jeg skulle til ghana i fire måneder for å passe på sjokolade barn. dere vet også om drømmen som falt i grus og etterlot seg et hjerte i tusen biter. jeg fikk aldri reist til ghana. jeg vet ikke om dere forstår, men den turen var så viktig for meg. det å måtte avlyse hele turen fordi man plutselig ble redd for verden... det får fremdeles tårene til å renne. gjør det vanskelig å puste. kjenner at hjertet trekker seg sammen, verker. jeg er fullstendig klar over at det ikke var verdens undergang, og at livet går fint videre.. men det betyr ikke at det gjør noe mindre vondt forde. for det gjør vondt. enda. hele situasjonen gjør meg fremdeles kvalm. man begynner å lure på hva slags verden man egentlig lever i. og man er redd. men så kommer man på at man er like mye supertjej som livingdoll og kan klare alt i hele verden. det gjelder dere også fininger. så løfter man hodet og setter en fot foran den andre og ser hvor det tar en hen. og jeg er jo på den rette vei. men man snur seg likevel flere ganger når man går hjem fra busstoppet om kvelden. når fine gutter på fine steder strekker ut hånden, smiler, sier det stopp. plutselig er man redd for å reise, sitter der liksom på flyet og smiler, men egentlig så dør man litt inni seg. er det nå det går galt? kommer det til å gå galt? han skremte meg. du må ikke være så naiv. du er født på en uheldig dato. det finnes gutter der ute som vil deg vondt, og du kommer til å støte borti dem. han fortalte meg om år hvor vanskelige og vonde ting kom til å skje. situasjoner hvor man lett kunne forsvinne. jeg sto der med hendene for ørene, ville ikke høre, men ordene traff meg som noen kraftige slag likevel. hater han for at han tok fra meg ghana. skulle ønske jeg hadde vært sterk nok til å reise, la det som muligens hadde skjedd skje. takker han likevel for at jeg fremdeles er. men hater han mest. jeg fikk meg en liten støkk. og det er vanskelig å se fremover. vanskelig å håpe på noe som helst. men hei, like mye supertjej som livingdoll. en fot foran den andre.

dette friåret skulle være den stunden hvor jeg skulle finne meg selv. dette skulle være starten på mitt liv. det skulle være en fin start, og jeg skulle lage mine egne veier. i stede rotet jeg meg bort og forsvant litt i meg selv. jeg føler at livet mitt har stått på vent, at jeg har levd i et slags vakum. men nå vil jeg ut, og det er vel på tide også. jeg har søkt på psykologi og sykepleie. psykologi på første. bare fordi det har vært drømmen så lenge, og jeg klarer ikke slippe den. har så lyst til å bety noe for en annen liten sjel. vil kunne ha evnen til å hjelpe noen på rett vei. men jeg vet kravene er høye, og jeg er usikker på om jeg kommer til å få det til. men det gjør ikke så mye. for jeg vil nesten like mye studere sykepleie for så å bli jordmor. ta i mot fine skatter høres jo ganske fint ut det også. og de trenger jo sykepleiere som kan hjelpe i land med sjokoladebarn... jeg gleder meg jeg, uansett hvilken vei det går. vil bare være meg igjen, og fine mennesker over alt gjør det enklere å være seg selv. gjør det enklere å være glad.
og så plutselig klarer man å leve igjen også

does it ever go away?



no, i don't thing it does. not for me, it hasn't. i don't know... the weight of it, i guess. at some point, it becomes bearable. it turns into something that you can crawl out from under and... carry around like a brick in your pocket. and you... you even forget it, for a while. but then you reach in for whatever reason and... there it is
(rabbit hole)

if weakness is a wound that no one wants to speak of, then cool is just how far we have to fall

jeg leste noe på en blogg for noen dager siden. jeg husker ikke hvilken blogg det var.. men uansett da, så følte jeg at det hun hadde skrevet var litt sånn åja så det er sånn jeg har det. har hatt det.
akkurat sånn



man tenker som regel at når en depresjon forsvinner så er alt endelig bra igjen. fri. jeg tenkte sånn, jeg følte det sånn. i alle fall for en liten stund. man følte liksom at man kunne puste igjen uten at det gjorde vondt. de skarpe knivbladene som konstant gnagde på innsiden av ribbeina var endelig borte. men så ble det tomt. stille. akkurat som om man savnet alt det som pleide å gjøre vondt. og det høres så latterlig ut, og man føler seg så tragisk for å ha akkurat den tanken der. men for et sykt menneske er depresjonen alt som er akkurat når den er. og når den forsvinner.. er det ingenting igjen. endelig har man klart å sparke hull i denne muren bygget av tårer, hat, smerte, angst og vonde minner. endelig har man klart å legge den i ruiner. ruiner. tomt. ingenting. forstår dere? før hadde man i alle fall en mur å holde seg fast i. ja, den spiste deg opp innvendig, men du hadde i alle fall noe å holde deg fast i når det blåste som verst. men så ingenting. bar bakke. og det er så vanskelig når man egentlig forventer å være lykkelig, for man er jo ikke deprimert mer. er man vel? nei det slapp jo taket for lenge siden. men man våkner likevel opp med en klump i magen. ligger på badegulvet i fosterstilling. blir utslitt av å være med fine mennesker. skjønner ingenting? hvor er sommerfuglene mine? og man skammer seg sånn over seg selv, lurer på hva som er feil med meg. men så kom jeg over det denne jenta hadde skrevet. etter man har lagt en depresjon i grus.. det er da det virkelige arbeidet begynner. og det er tøft, tungt. krever alt en person har av krefter og vilje. det er jo nå man skal bygge seg noe solid og meningsfylt. noe som en gang kan bli noe vakkert, noe som du kan være stolt av. og det tar tid, det er vanskelig.

men man er i alle fall på den rette veien. jeg er på den rette veien

i want to be shameless like the sun

i dag har solen min skint til meg. men jeg ville aller helst ligge under dyna og sperre den ute forde. lyset er så skarpt og øynene mine svir. men jeg var flink jente og tok meg selv i nakken. for det er som dere sier, ting blir ikke bedre om man bare ligger der. så jeg kledde på meg treningsklær og løp meg en liten tur i skogen. det gjør alltid ting bedre, tankene blir litt finere igjen. lysere på en måte. også skjærte jeg opp massemassemasse vannmelon og satte meg ut i solen. så på skyene som lignet på fisker og dinosaurer og fly og alt i hele verden. og så kom lillesøster hjem med en nuss til meg, og da kom smilet mitt tilbake også. nå skal jeg grille med fine jenter og spise jordbær og is. hun ene beste fyller 20 år om noen dager, halveis til 40!! det må jo feires. men kroppen min stritter egentlig i mot og øynene sliter med å holde seg oppe. men jeg er like mye supertjej som livingdoll, så det så

she lost her sense of light; she has to hold my hand







du vet jeg klarte meg fint. klarer meg fint. lengtet ikke. men der var du. lurte på om jeg hadde noen notater til den franske og amerikanske revolusjon. for broren din skulle opp i eksamen, og dataen hadde klikka. det var ikke mer som skulle til.

i dag våknet jeg opp 10:10 og kysset meg selv på hånden, lukket øynene. 11:11, kysset meg selv på hånden, lukket øynene. 13:13, kysset meg selv på hånden, lukket øynene. jeg pleier aldri gjøre sånt. ler alltid av dem som gjør det. teitinger. men åh. tenk på meg. jeg ligger våken om kveldene og tenker på deg. tenk på meg. send meg en melding. tenk på meg. hjertet mitt dør litt igjen.

hadde jeg vært en annen som så på meg selv. da hadde jeg sagt at du ødelegger deg selv med det her. du må slutte. han er ikke den rette for deg, hadde han vært det, hadde han vært hos deg nå. hjertet ditt lengter ikke etter han, det lengter etter et annet navn. et annet navn det enda ikke vet om. og derfor er det lett å lure seg selv med at det er han du trenger, han du savner. for det er bare han du vet om. det er bare han hjertet ditt har kjent til. har. han er ikke der mer. klarer du ikke se det? du savner noen andre. og noen kommer til å komme. noen kommer til å finne deg. til slutt. så slutt og ødelegg deg selv med å lengte etter noen som knapt legger merke til deg. for det gjør jo bare vondt. vondere enn hva det trenger å gjøre. bare pust. vent. og ikke lukk øynene for resten av verden, bare fordi du henger fast i noen sommerfugler som for lengst har sluttet å flakse. da kan du risikere å gå glipp av den personen som ser hvor fantastisk du er. åpne øynene dine, åpne hjertet ditt.

------

dette er til deg som kommenterte et innlegg her om dagen, men like mye er det til meg selv også.
man må bare slippe taket og se fremover på alt det fine som venter

30.mai.2011

just breathe

chromatics - im on fire

jeg har det så bra for tiden. type superduper fint. trenger ikke fortelle meg selv det lenger en gang. fordi jeg vet. jeg kjenner det. men så juger jeg egentlig bare. fordi noen kvelder.. eller dager.. da er ikke alt like fint mer. da gjør det vondt igjen. og så vet man ikke lenger

ja





if you love two people at the same time, choose the second one, because if you really loved the first one you wouldn't have fallen for the second.

sommer på jorda, smil overalt

solen min skinner og bikinen har vært på helt siden jeg kom hjem fra shellet. mmmm, hva skal vel jeg med thailand når jeg har mitt eget lille paradis her ute på verandaen min? 

i går vet dere så var jeg på elixia på en sånn total time. kdgsjlfasdfskjlgvews. trodde seriøst jeg skulle kollapse der jeg sto å hoppet og danset og tok knebøy og utfall og og jaa.. og når jeg var ferdig.. herregud gele-ben sa du? men så er det jo den beste følelsen i hele verden og grunnen til at jeg forelsker meg i elixia om og om igjen. de redder meg. plutselig er man glad og elsker alt i hele livet.

i dag har lille prinsen min bursdag, han fyller 8 år.

 

story of my life

come with me to touch the sky










det her var himmelen for slike jenter som meg

welcome to paradise



alt var så fint der. jeg vil tilbake til det livet. vil våkne opp med sommerfugler i magen hver eneste dag. vil le så mye at kinnene gjør vondt og tårene renner. vil spise verdens beste mat for nesten ingen penger. alt der nede var så vakkert og merkelig på en og samme gang. jeg var forlekset. jeg vil være forelsket i verden igjen.

jeg har fler bilder jeg vil dere skal se, bilder av en liten bambi og elefanter og fine tigergutter

there's something about sunday night that really makes you want to kill yourself....

det er litt sånn at jeg har lyst til å leve. leve ordentlig. skikkelig. ekte. men så vet jeg ikke helt hvordan. hvor skal man liksom starte. det burde jo være så lett, men så er det egentlig bare vanskelig. 

sol i hjertet



hallo alle fine fjes! lurer på om dere egentlig fremdeles er her? jeg har i allefall kommet hjem fra paradis. jeg har klappet en liten tiger, jeg har blitt løftet av en elefant, jeg har badet i krystrallklart vann og tuslet rundt med hvit sand mellom tærne, jeg har blitt kastet i sjøen om natten og ledd så mye at det har gjort vondt, jeg har blitt kjent med fine mennesker som gjør hjertet varmt.  jeg har vært lykkelig i tre uker nå. og nå har jeg planer om å leve videre på den samme rusen. det er det som er best for kroppen min. jeg trenger å legge vekk alt det som gjør vondt, tar det heller frem igjen den dagen da man er sterk.. solen min har jo dessuten kommet hit også nå, det er vår. jeg ser hestehov over alt. rart hvordan det plutselig blir så mye lettere å puste igjen.

også kommer jo påskeharen på besøk snart, han er min bestevenn. vi pleide å skrive hemmelige lapper til hverande i påsken når jeg var liten.

dere skal få bilder, vil at dere skal kjenne det jeg føler. bare en annen dag, hodet mitt går i surr og thailand føles som en drøm. litt sånn tristfin følelse

youre as weak as the hearts you break

you just stand still, look pretty

sometimes i find myself shaking in the middle of the night,
and then it hits me and i can't even believe this is my life.



happy and sad. cold and passionate.

jeg har ikke sett deg på lenge. evigheter. men jeg har tenkt på deg. og plutselig når jeg satt på opus med ei fin jente og spiste verdens beste mat gikk du forbi meg. jeg så raskt ned. tok ikke sjansen på å gløtte opp igjen. jeg vet ikke om du så meg. vet ikke om du husker meg en gang? men jeg så deg. jeg husker deg. dagen etter var du innom jobben min og kjøpte brød. klump i halsen. jeg får alltid det når jeg faktisk må smile og si hei til deg. spørre om det skal være noe mer? kanskje du vil ha kvitering? pose? smil. ha det bra da! du sier ingenting. bare ser på meg. smiler. blikket ditt. jeg føler du husker meg. jeg føler du fremdeles leser meg som en åpen bok. du pleide å si det, at øynene mine sa mer enn hva jeg selv var klar over. hvorfor kan du ikke spørre hvordan jeg har det? jeg vil du skal spørre. jeg vil. kanskje du fremdeles husker den gangen da jeg plutselig møtte blikket ditt på skøyteisen med småsøskene mine. og jeg stivnet. snudde meg og gikk. forte skritt. kom ikke fort nok hjem. men jeg vil at du skal vite at jeg vil være som deg. jeg fant ut hva jeg ville gjøre med livet mitt på grunn av deg. det er så teit. men jeg savner deg.

herregud livet mitt er så teit for tiden. teit teit teit. men veldig fint også da. veldig fint.

kunder på shellet som bare vet fornavnet mitt, sjekker meg opp på facebook også. herregud, hvem gjør det? 4 stk. men liksom... hvem sjekker opp shelldama? de må jo være tapere. TAPERE. ja, tapere med store bokstaver.

it's like you feel homesick for a place that doesn't even exist

hei fine mennesker. snart er det min tur til å være lykkelig.



fra den 28.mars - 20.april skal jeg tusle rundt i bikini og la solen farge kroppen min brun. da skal jeg drikke kald cola zero på boks og tømme ut den siste skvetten fordi den har blitt for varm, slik som jeg alltid gjør. jeg skal være fin på kvelder, med et hår som legger seg akkurat sånn det vil. jeg skal danse rundt med lykkerus i kroppen hele nattan lang, om ikke jeg sitter på verandaen med noen kort på hånda da. jeg skal kose med en tiger, bade med delfiner, og kanskje sitte på en elefant? vi får se hvor langt pengene strekker, men én av tingene SKAL jeg gjøre. de er jo på listen av ting jeg vil gjøre før jeg dør...  jeg får til og med se engel og hun andre fine som hun reiser rundt om i verden med. ilu verden.

JEG SKAL TIL THAILAND MED BESTEVENN!!

HERREGUD jeg må virkelig skjerpe meg nå, vil jo aller helst ikke se ut som en vandrende flodhest i bikini... det hadde jo sett passe dumt ut da

make them wonder why youre still smiling

mere listeting. hjerte.
kanskje uinteressant for dere å lese, men morsomt for meg å lage.. heh



favorittspråk?

svensk

favorittfigur/person fra litteraturverden?
???

favorittrom?
tror jeg kommer til å bli glad i mitt eget rom når det er ferdig. det begynner å bli fint. stua vår er også fin, liker at vinduene er store, liker å kunne se himmelen og alt det fine der ute.

favorittplass å lese bøker?
ute i solen et sted. eller tullet inn i et pledd i sofaen/ute når det begynner å bli kaldere i lufta med en varm kopp te.

favorittfarge?
jeg er glad i lyse farger. lyserosa, lyselilla, lysegul, lyseblå, hvit, beige, grå, krem.

favoritting å samle på?
bilder

favorittblomst?
jeg liker tullipaner, og orkidéer.

favorittlukt?
mormorlukt, og lukten etter det har regnet.

hvis du skulle fått en medalje for noe akkurat nå, hva hadde det vært?
haha, fortjener ingen medalje. jeg er egentlig ikke flink til noen ting? bare sånn middels på alt, kjedelig

favorittsmak?
sjokolade og jordbær og kinamat. kylling, jeg elsker kylling. og ris med sånn god saus på. mmmm. jeg er egentlig veldig glad i mat jeg.

natt eller dag?
dag tror jeg



favorittskurk?
han der fine som stjeler hjertet mitt hele tiden. 

favorittkunstner?
åh jeg er ikke sånn..

telt eller motell?
telt. det er så koselig å stå opp tidlig og spise frokost ute i gresset når solen skinner. eller spise middag inne i teltet fordi det pøsregner ute. jeg liker telt.

favorittinstrument?
jeg liker å høre på piano?

torden eller lyn?
?
det er fint å se på lyn for så å telle sekundene til det tordner

te eller kaffe?
te! kaffe lukter bare godt

vin eller øl?
vin takk

sitron eller lime?
jatakk begge deler?

mandag eller fredag?
fredag

februar eller desember?
desember?

hatter eller skjerf?
skjerft!

regn eller sol?
solsolsolsol

spiderman eller supermann?
ingen? liker svaneprinsessen og askepott jeg



katter eller hunder?
jeg liker katter best. men jeg er en sånn en som plutselig kan ende opp med en hund likevel. jeg tror jeg kommer til å ha et sånt dyr som mangler en fot eller bare ser stygg ut, bare fordi jeg synes så synd på dem og er redd for at ingen andre kommer til å ville ha dem.. haha mamma tror jeg kommer til å ende opp med en stygg mann også. "jammen mamma, jeg klarte ikke gå fra han, ingen andre kommer jo til å ville ha han!!" duste mamma..

is eller sorbet?
is

favorittkarusell?
jeg liker bergodalbaner, og sånne som går rundt. sånne som kiler i magen og tar pusten fra deg

hva er initialane til personen du sist kyssa?
haha. A.T



hvilke karaktertrekk misunner du ofte hos andre?
at, åh jeg vet ikke. noen mennesker bare er fine. vakre. sånn hele tiden, uansett.

om du kunne fly, hvor skulle du fly først?
et sted der solen skinner.

har du noen gang vunnet en medalje eller pris?
to tegnekonkurranser når jeg var liten. også en mattekonkurranse på skolen. og dansekonkurranse når jeg var litt større. hehehe flink liten jente

hva er din hemmelige drøm?
tror ikke jeg har noen hemmelig drøm egentlig. jeg vil bare finne en fin mann og få fine barn. jeg vil ha en jobb hvor jeg jobber med mennesker. jeg vil bare bety noe for noen. kunne hjelpe noen.



favorittårstid?

jeg er en sommerjente

hva er din største kjærlighet?
jeg tror ikke jeg har funnet min største kjærlighet enda. kjærligheten jeg har for lillesøster og lillebror er likevel den største jeg har opplevd. de er viktigst. resten av familien også.

favorittvaluta?
åh jeg bryr meg ikke om sånt heller.

favorittplanet?
ikke sånt heller...

favorittgodteri?
sjokolade, lakris, sure ting, og salt. jeg er glad i godteri da for å si det sånn..

favorittnavn som ikke er ditt eget?
jeg liker ida. og noah, jeg vil ha en sjokoladegutt som kan hete noah. lille noah



favorittskapning fra havet?

klovnefisk. og delfiner. og sjøstjerne. og masse.

favorittby?
paris hallo.
men hovedstaden i gotland, visby, har hjertet mitt - det var kjærlighet ved første blikk, jeg var i paradis

fly eller bil?
bil er ok for korte avstander, men hater å kjøre bil lenge. haterhaterhater. så fly

let me see you smile again

jeg hermer, for jeg vil også ha en sånn liste. håper det er greit? lurer egentlig på om du i det hele tatt synes det er ok at jeg leser bloggen din. føler meg nesten alltid som en liten tyv som sniker meg rundt i dine tanker. men så kommenterer du på bloggen min en gang i blant, og da tenker jeg at du synes det er greit. helt ok.

ti første
første bestevenn: sunniva har alltid vært fin. miriam var bestevennen i barnehagen, noen ganger er det akkurat som om jeg husker latteren hennes. jeg husker den var så god. også david og bjørn... davitt og børn.

første kjærlighet: jeg tror det er han. men egentlig tror jeg ikke at jeg har opplevd den enda.

første favorittbok: jeg var veldig glad i disney-bøker, og sangbøker..


første husdyr:
fomle. jeg savner fomle. eller så har pappa en fin kattepus, men hun er liksom ikke min. fomle var min lille venn.

første jobb: ansiktsmaler på en familiepark. eller hadde sånne små jobber før det, men de telles ikke.

første ekte kjærlighet: mamma.. og de to søte små.

første piercing: navlen. det gjorde ikke vondt, men jeg besvimte da. heh

første kjole: husker ikke den første, men den jeg husker, den var lyserosa med blonder nederst. også var det sommer og jeg hadde jordbærmunn.

første konsert: hmmm.. carola???

ni siste:
siste alkoholholdige drikk: hvit vin.
siste biltur: i dag
siste filmen du så: limbo
siste telefonsamtale: papi
siste sang du hørte: heart skipped a beat - the xx
siste kyss: lillesøster.
siste venn du så: kattepus
siste gangen du gråt: det er så lenge siden at jeg ikke husker. TOMMEL OPP
siste måltid: kinamat - wok grønnsaker og kylling. hjerte

åtte har du noen gang:
blitt forelska i en venn: jeg tror ikke det? eller jeg småcrusher litt på en.. men liksom.. altså.. det er bare sånn at jeg synes han er en fin person. og vi er vel egentlig ikke venner lenger, mer bekjente. og egentlig ikke forelsket, bare småcrusher. så nei, aldri blitt forelsket i en venn. 

kjørt bil: jeg er drit flink

sovet under et tre: tror ikke det, alltid masse maur og insekter der. jeg er ikke så glad i dem


fått hjertet ditt knust: yes. hjertet mitt knuste for andre gang da jeg ikke fikk reise til ghana. da var det bare tusen biter. tårer. fosterstilling. og en stemme som ble svakere. det var kjærlighetssorg. ingen gutt jeg har vært forelsket i har noen gang knust hjertet mitt på samme måte, de har bare klart å rive av en liten bit. vondt det også da..

tulleringt: jeg var en tulleringer før i tiden. herregud så teit

sagt at du elska noen og ikke ment det: ja.. eller vet ikke. jeg var bare rot før og trodde kanskje jeg mente det. nå vet jeg at jeg ikke gjorde.

skrevet et dikt: jeg var en dikter før i tiden også. hehehehehh

vært i australia: nei

sju ting du har på deg akkurat nå:
1. lilla truse
2. pysjbukse med blomstre på
3. t-skjorte
4. hettegenser
5. sokker
6. ullsokker
7. hårstrikk?

seks ting du har gjort i dag.
1. spist knekkebrød
2. sminket meg og ordnet meg fin
3. vært hos en slik studieveileder

4.
sett på gamle episoder av greys anatomy
5. feiret bursdagen til mami på fin kinarestaurant
6. også dro jeg på elixia selv om jeg egentlig skulle begynne å trappe litt ned pga stygg hofte

fem favoritting:
1. nicholas sparks bøkene mine
2. bamsene mine? trampe, taiko og tusenbein. haha, jeg sover dårligere uten dem. super teit, jeg vet. kommer aldri til å få meg noen mann siden jeg aldri i hele verden kommer til å ha samvittighet til å legge dem vekk. JA jeg tror de har følelser......
3. den lyserosa vår/sommer jakken min
4. canada-goose jakken min. kjærlighet
5. ringen som var farmor sin, ilu

fire personer som kjenner deg ut og inn
1. han fine pleide å kjenne meg på en måte ingen andre gjorde, nå vet han liksom ikke noe mer enn det.
2. mamma kjenner meg vel ut og inn, selv om det finnes en hel verden inni meg som hun ikke en gang vet at eksisterer.
3. jeg vet at hun kjenner meg bedre enn hva jeg selv tror.
4. likevel tror jeg egentlig ingen kjenner meg sånn ordentlig ut og inn. men sånn er det vel med oss alle..?

tre valg

vinter og sommer eller høst og vår? sommer i hele hjertet. men elsker høst og vår også. vinteren er bare fin fordi alt ute blir så fint - engledryss over alt.
blomster eller busker? blomster
sukker eller salt? ingenting er jo godt alene. men jeg bruker egentlig aldri salt på noe. så sukker?

 

to ting du må gjøre før du dør
1. oppleve kjærligheten
2. stifte en familie

en ting du ønsker mer enn noe annet

egentlig de to punktene ovenfor der. jeg vil være lykkelig. jeg vil bety noe for noen.


stay away from broken people



det er litt sånn at hele verden er så fin. og jeg har det ikke vondt, for alt som noen gang har gjort vondt har sluppet taket. og det er så fint fint fint. men så er det de stundene hvor det tar meg igjen. biter meg litt. tar pusten fra meg. får tårene til å renne. minner meg på hvordan alt pleide å være. vondt. også er det litt det at jeg blir så redd for at det ikke skal slippe taket igjen. at det skal bli en del av meg igjen.

noen ganger lurer jeg på om jeg kommer til å bli helt fin igjen. går det ann? liksom..
det er så lett å snuble

seduce me, please

love - elin ruth sigvardsson feat. lars eriksson

du sa jeg distanserte meg fra deg. hehehehehehehehehehehehehehehehe. FLOTT, here we go again.

hvorfor gjør jeg det hele tiden... ??

vi var aldrig kära i varann, det bare kändes likadant



i natt drømte jeg at jeg fikk en liten jente. hun var så fin, også var hun min. hun hadde småe, skrukkete, men myke, baby hender. og en liten søt sussemunn, sånn som bare babyer har. jeg vil ha en liten venn. jeg er så redd for at jeg aldri kommer til å få en liten venn. jeg føler meg super teit som tenker sånt. jeg er jo bare 19 år. i sommer blir jeg 20. haha, jeg blir stressa. livredd for at tiden løper fra meg. livredd for at jeg ikke finner mannen min før det er for sent. livredd for at jeg ikke kan få barn. livredd for at det aldri skjer meg.

if you leave me, can i come too?


no matter where you are in the world, the moon will never be bigger than your thumb.
(dear john)

at this moment there are 6,470,818,671 people in the world. some are running scared. some are coming home. some tell lies to make it through the day. others are just not facing the truth. some are evil men, at war with good. and some are good, struggling with evil. six billion people in the world, six billion souls. and sometimes... all you need is one.

(one tree hill)


(denne siden er så finfinfin. jeg har lyst til å skrive ned alle de fine ordene i en like fin bok og gi den til noen jeg er glad i)

ja hvad var kjærligheten? en vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. den kunde ruinere sin mand, gjenreise ham og brændemærke han igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, så ubestandig var den. men den kunde også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den. kjærligheten er guds første ord, den første tanke som seilte gjennem hans hjærne. da han sa: bliv lys! blev det kjærlighet. og alt han hadde skapt var såre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav. og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.

(victoria av knut hamsun)

the reason it hurts so much to separate is because our souls are connected.
(nicholas sparks)


(bambi)

disney sanger! kjærlighet.
min liste er mye finere enn alle andre sin, jeg liker ingen andre sin. bare min.
dere liker også bare min.


the heart has reasons that reason cannot know.
(one tree hill)

dreams are always crushing when they don't come true. but it's the simple dreams that are often the most painful because they seem so personal, so reasonable, so attainable. you're always close enough to touch, but never quite close enough to hold and it's enough to break your heart.

(three weeks with my brother av nicholas sparks)


(500 days of summer)


(den sangen her skrev ei fin jente for litt siden i kommentarfeltet mitt. hvis du har det vondt, hør på denne. du klarer å puste igjen. hjertet slapper av.)


(looking for alaska av john green)

love is always patient and kind. it is never jealous. love is never boastful or conceited. it is never rude or selfish. it dose not take offense and is not resentful. love take no pleasure in others people's sins, but delights in the truth. it is always ready to excuse, to trust, to hope, and to endure whatever comes.
(a walk to remember)


her får dere min weheartit side, det er så mye fint på weheartit. jeg kan sitte i evigheter å se på bilder der. det er også herfra jeg tar nesten alle bildene på bloggen min fra.

after all... i'm just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her.
(notting hill)

meredith: okay.... here it is. your choice, it's simple here on me. and I'm sure she's really great. but, derek, i love you... in a really, really big... pretend to like your taste in music, let you eat the last piece of cheesecake, hold a radio over my head outside your window, unfortunate way that makes me hate you. love you.... so pick me. choose me. love me.
(greys anatomy)




the best love is the kind that awakens the soul and makes us reach for more, that plants a fire in our hearts and brings peace to our minds.
(the notebook av nicholas sparks)

no promises

magen min. den danser når jeg hopper. tuller ikke. jeg har gått opp fire kilo. og det betyr at jeg er fem kilo over den vekta jeg trives med. det er ikke så trivelig. æsj. i dag skal jeg begynne å være flink.

ellers finner jeg lykken når jeg er på zumba. haha, herregud jeg synes det er så gøy!! ser ut som verdens største tard. men det gjør ikke så mye. hahaha åååh jeg elsker elixia. det gjør meg så glad.

jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil. jeg har så lyst. men så bare stopp. stille. vil ikke. du sier jeg er akkurat som før. jeg er ikke det. jeg har forandret meg. jeg har forandret meg masse. men det er bare det at når det kommer til akkurat det punktet... da er jeg fremdeles akkurat den samme jenta som du ble kjent med.

and history books forgot about us and the bible didn't mention us, not even once






your song - ellie goulding

hjertet mitt lengtet. hjertet mitt lengter. ikke mye. men akkurat nok til at man må sette seg ned litt hver eneste dag bare for å holde seg på brystet der hjertet ligger. puste. kjenne.

jeg har lyst til å bo alene bare sånn at han kan være der hele tiden. super teit. han ringte meg for to dager siden. og først ville jeg nesten ikke ta telefonen. ville heller sove. men når jeg tok den.. åh. hva tenkte jeg på? sommerfugler i hele magen..

rart å tenke på at jeg var forelsket i han i 9/10. klasse. og at det fortsatt henger litt igjen. tror egentlig det er derfor jeg har vært vanskelig med kjærestene mine, fordi han har alltid vært der. ville heller ha han. men jeg kan heller ikke se for meg at jeg går av et tog, langt hjemme fra, bare for å møte en gutt. det er bare ikke sånn jeg gjør. dessuten er jeg redd for å ødelegge den følelsen jeg har for han. det er som regel det som skjer. men jeg liker å tro at han er litt mer spesiell enn alle de andre. for han er jo det?

han ser til og med ut akkurat sånn jeg liker. en liten blanding av aleksander with og carsten skjelbreid.... haha de er guttene mine. noen ganger lurer jeg på om jeg synes de er pene bare fordi de minner meg om han.

jeg vil

1. jeg vil studere psykologi, helst i københavn.

men han sier jeg er for følsom, og at andres tårer vil smitte over på meg. dessuten tror jeg ikke karakterene mine strekker til. hvis ikke jeg vil til tromsø da. tromsø.. kanskje jeg skal bli jordmor i stede. jeg tror det også kunne vært fint. tenk å kunne ta i mot fine skatter hver dag.

2. jeg vil reise, masse.

3. jeg vil til afrika for å hjelpe søte barn eller dyr.

men er redd for at tiden løper fra meg. det var dette året her jeg skulle kysse sjokoladebarn i pannen. neste år skal jeg begynne å studere. og plutselig er jeg voksen. da har man ikke lenger tid til slike ting.

4. jeg vil drikke vin med fine mennesker, og danse så mye at hele kroppen verker dagen etterpå.



5. jeg vil oppleve den store kjærligheten.



6. jeg vil ha et stort og veldig fint bryllup med blomster og en vakker kjole med mannen i livet mitt.



7. jeg vil få to - tre fine, friske barn.


min største frykt er at jeg ikke kan få barn. at jeg aldri finner en mann, og slik ender opp uten barn. eller at jeg forsvinner før sjansen min kom. da han sa at min lykke ble barn, kunne jeg kjenne hjertet mitt banke. for meg er det meningen med livet, å skape en familie.

8. jeg vil adoptere en sjokoladegutt, eller jente.


vil redde en liten sjel som fortjener alt i hele verden, om ikke enda mer også.

9. jeg vil finne drømmehuset. det skal være akkurat passe stort - plass til en familie på ca. fem + et gjesterom. også må det ha en stor hage, sånn at det er god plass til en trampoline. det skal også være litt skjermet, sånn at jeg kan sprade ute på sommeren i undertøy uten å være redd for at naboen og forbipasserende ser meg. veggene skal være malt i lyse fine farger og dekorert med bilder av mine fine barn, og brude bilder av meg og mannen min da. 


også vil jeg ha en liten kattepus som jeg kan ligge på badegulvet med, en slik en som sniker seg inntil meg om natten.

10. jeg vil bli en rund og god gammel bestemor som kan lukke øynene sine og smile når hun tenker tilbake på livet sitt.


vil ha søte barnebarn som jeg kan lure sukkertøy inn i munnen på når mammaen ikke ser, bare fordi det er sånn bestemødre gjør. og jeg skal kunne bake verdens beste sjokoladekake.

no brain, no pain



dagene de bare flyter over i hverandre. mandagtirsdagonsdagtorsdagfredaglørdagsøndag. alt er bare rot. jeg er bare rot. vanskelig å få seg opp om morgenen. men jeg får meg opp. hver eneste dag. tankene mine lever sitt eget lille liv og jeg får egentlig ikke med meg noen ting. alt som skjer utenfor hodet mitt er på en måte stengt av. noen ganger lurer jeg på om hjernen min har gått i dvale. nesten som om man ser på tv i svart hvitt, uten lyd. eller kanskje den bare er skrudd av. tom for strøm. helt svart. bare ingenting. men i morgen reiser jeg til københavn noen dager. jeg krysser fingrene på at verden er finere der. verden er alltid finere andre steder. akkurat som om man våkner litt igjen.

06.des.2010




greg laswell - girls just want to have fun

this world can be ugly, but isnt it beautiful?



i dag tidlig var jeg på elixia. usminket og svett gikk jeg gjennom byen for å komme meg til bussen. selv om det ikke var så kaldt, holdt jeg på å fryse i hjel. så møter jeg blikket på en gammel mann, også smiler han verdens fineste smil til meg. også sa han at jeg var pen, med de fine rosene i kinnene mine. varmt i hjertet. gamle menn er søtest. de slenger så fine kommentarer til en, akkurat som at de ser at akkurat hun trengte det.

dessuten så kom julesommerfuglene til magen min i dag. SOMMERFUGLER!! herregud, de har ikke vært der på en evighet. de er så fine, også gir de en så deilig følelse. håper dere også pleier å få slike fine sommerfugler med nisseluer på i magen når det begynner å nærme seg jul. det fortjener alle.

meeen nå stikker jeg på elixia igjen, JEG ER FLINK. kroppen min trenger det da. vi vil jo tross alt ikke ha en mage som har sitt eget lille diskotek bare man går. hehe nei...
det er ikke like kult som det høres ut som.

the world is sick, so kiss me

dette bildet var så fint at det stakk i hjertet mitt. skulle ønske jeg også kunne være så fin. da hadde guttene falt som fluer. en etter en.

those were yesterday's feelings.



elixia redder meg. begynner å komme meg litt

tell me how's the way to be.. tell me how's the way to go.. tell me all that i should know..




daniel - bat for lashes

mammaen min har det vondt. man hører det i stemmen hennes. man ser det i øynene. måten hun går på. tror ikke alle ser, men jeg ser det så godt. mamma har alltid vært så tydelig for meg. siden jeg var liten. egentlig har hun vondt av en grunn som gjør meg sint. irritert. men hvordan kan man bli det. man kan ikke bli det. for jeg forstår jo, sånn egentlig. så jeg får tårer i øynene og sier at det ordner seg, at hun må gjøre det hun føler er riktig. det er viktig at hun gjør det som er best for henne. river meg i biter. river henne i biter. teit av meg å skrive det her. jeg vet. men mammaen min har vondt.

råtner.



i kveld skulle jeg ut med noen fine mennesker. jeg skulle drikke med full på deilig vin fra frankrike. jeg skulle danse rundt slik jeg alltid gjør. men jeg er sliten. og jeg vil så mye heller gå meg en liten tur og ta sol, komme hjem til et varmt hus og se på x-factor. jeg vil legge meg etter senkveld, bare sånn at jeg klarer å stå opp klokken 09.00 i morgen. for da rekker jeg å dra på trening på elixia klokken 10.00. men jeg føler jeg må dra. være litt sosial. det er sikkert godt for meg. tårer. vil ikke. men må.

jeg lar drikken være hjemme. tar bare på meg en vanlig bukse og en søt, rosa topp. kjører meg bare en liten tur. drar hjem igjen i elleve tiden. så kan jeg dra på elixia i morgen og føle bra om meg selv.

HERREGUD. jeg er så kjedelig.

living on a rainbow

black eyed peas - the time (dirty bit)

jeg har klippet meg. og det var egentlig på tide, det hadde jo blitt for langt og for tungt. men jeg lurer på om jeg klippet vekk krøllene mine også. dere skjønner, de er ikke der mer.

???

to scratch our names in the park

jeg er som regel sliten, hele tiden. på en eller annen måte er det alltid noe som suger energien ut av meg. jeg trodde ikke det kom til å bli sånn dette året. jeg hadde noe å glede meg til, og det ga meg energi. jeg trodde derfor jeg kunne sveve gjennom dagene i min egen lille boble. men boblen sprakk før jeg hadde rukket å sveve. og plutselig fant jeg meg selv under dyna, igjen, uten noe å glede seg til, uten noe energi. hva skulle jeg liksom gjøre nå? jeg vet ikke. jeg tror ikke jeg kommer til å vite. og jeg kommer egentlig ingen vei.

men jeg har begynt å leve litt igjen. jeg har begynt å være sammen med fine mennesker igjen. bare det å la latteren fylle hele kroppen før den spretter ut i et eneste stort brøl, etterfulgt av noen sekunder hvor du bare må hive etter pusten fordi du ler for mye, og du har ingen sjans til å stoppe. det er en herlig følelse. så egentlig gjør det ikke så mye å være sliten likevel. ikke når man er sliten fordi man har ledd for mye, fordi man har hatt det for fint.

im always in this twilight



the pretty reckless - island/love the way you lie

det er vanskelig å ha det vondt når man vet at omtrent alle andre i hele verden har problemer som er verre enn dine. man får dårlig samvittighet. jeg får dårlig samvittighet. jeg skammer meg litt.

 

vent

kanskje opplever du at du beveger deg på knivseggen, og at bare litt uforsiktighet kan gjøre at du faller. du overdriver nok litt, men det er godt mulig du nå får bruk for alt du har av selvdisiplin, kløkt og visdom.



har sagt det før, og jeg sier det igjen. horiskopet i vg passer bra når dagene er vanskelige;
jeg går i surr. jeg føler ikke lenger at jeg har noe liv.
- jo det er fint å tjene penger til senere stunder, å kunne gå lange turer i verdens fineste høstvær og puste luften ordentlig inn, å kunne ha tid til seg selv, å le med familien uten å drukne i lekser, å være med venner uten å føle at det er ork. jo det er fint. livet er fint.. og jeg er fornøyd med meg selv. jeg syns jeg er flink. men jeg er likevel delt. for jeg vet ikke lenger hva jeg vil. jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med meg selv. det å tjene penger til senere stunder kjennes bortkastet ut. jeg vet det ikke er bortkastet, jeg vet det er det beste å gjøre. jeg vet det er smart av meg.

men det føles ikke smart ut. det føles bortkastet ut.

---

en natt drømte jeg at jeg gikk sammen med herren på en strand. mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss. i hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. i bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet. dette forstod jeg ikke, så jeg sa til herren: du lovte meg, herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest? herren svarte: mitt kjære og dyrebare barn! jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. de gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.

dette er det fineste jeg vet. og jeg får tårer i øynene hver gang jeg leser det. åh nå høres jeg ut som en kristen idiot også. ikke det at det er noe feil i å være en kristen idiot. haha neida. ashgjkds. jeg mente det ikke sånn. jeg liker å tro på gud. det bare er godt. sånn i hjertet mitt.

you'll be a bitch because you can



jeg får ikke tilbake pengene mine av forsikringsselskapet. de sa det var en kronisk skade.

kronisk skade meg i rævva. det er det hvertfall ikke.

en drøm  +  15 000 kroner rett i søpla.

har jeg fortalt dere at jeg hater livet mitt? haterrr

dessuten vil jeg spille the sims, men klarer jo så klart ikke laste det ned. dritt spill.
haha åh nå lo jeg av meg selv litt.. men SERR.

sikker på at gud straffer meg fordi jeg ikke fulgte skjebnen min. lover dere

sea was in love with sand.


svaner er det fineste jeg vet.
sommerfugler får hjertet mitt til å smile. marihøner også.
jeg elsker svensk.
mørke mennesker fascinerer meg, de er så fine.
jeg vil gifte meg med en svensk sjokolade-mann, også skal vi bli gamle sammen på gotland.
det er bare med mammaen min jeg klarer å slappe av, sånn ordentlig.

alejandro fuentes har den vakreste stemmen i hele verden, synes jeg.
jeg er avhengig av tab x-tra, det får meg til å senke skuldrene.
trampe, taiko og tusenbein er bamsene mine. de passer på meg når jeg sover.
ida er et av de fineste navnene jeg vet om, vet ikke hvorfor, det bare er.
jeg heter ikke ida.
kattepuser er så fine, de forstår.

jeg vil adoptere et barn, og få to egne.
9 er yndlingstallet mitt, bare fordi lillebroren min overlevde en vanskelig fødsel og ble lagt i kuvøse nr. 9.
jeg liker september.
animal planet er hjertemedisin for meg.
nicholas sparks setter ord på alt i livet, jeg forelsker meg stadig i bøkene hans.
jeg ler når folk kaller meg dum eller blond, men det gjør vondt inni meg.

solen gjør meg lykkelig.
farfar og mormor er de beste personene jeg vet om.
kjøttsuppe, herregud jeg elsker det, klarer aldri slutte spise.
jeg vil at stefaren min skal føre meg til alters, ikke pappaen min.
noen ganger bare trenger jeg tegan and sara sin musikk.
piano er så vakkert, jeg elsker å høre på det.
jeg liker å tro på gud, jeg føler meg trygg.
mennesker som går alene i byen for så å plutselig smile det største smilet i hele verden er søtest.
lillesøsteren og lillebroren min er det mest dyrbare jeg har i livet.

jeg liker å tro at det finnes kun én person som er rett for akkurat deg, og at det skal bli dere to til slutt.
kjærlighet.

for det er deg. alltid deg.




når jeg var femten år ble jeg forelsket for aller første gang. det var første gangen jeg kunne kjenne de rosa sommerfuglene flagre rundt i hele meg. det var første gangen jeg kunne kjenne hjertet mitt banke, fortfortfort, for kun én person. du bodde ikke her, så vi snakket alltid i telefonen på kvelden. jeg gikk gjennom et vanskelig år, men når jeg pratet med deg var jeg lykkelig. jeg skrev ned alt du sa, for på en eller annen måte ble alle de ordene du sa vakre. det var en periode da jeg trodde jeg elsket deg. og noen ganger tror jeg det fremdeles. for det er deg. alltid deg. hvis noen spør hvorfor du er så spesiell for meg, svarer jeg alltid det er jo han. etter en stund sluttet vi å prate, fordi vi begge innså at vi ikke kom noen vei. plutselig streifet du ikke lenger tankene mine. de rosa sommerfuglene i magen flagret bare roligere og roligere, og så ble det stille. hjertet mitt fant noen andre å banke for. så plutselig en kveld lå det en melding der, fra deg. hjertet begynte å banke, fortfortfort. de rosa sommerfuglene kom brått tilbake. det var da jeg skjønte at du fremdeles hadde en spesiell plass. det samme skjedde igjen, og igjen. vi sluttet å prate, begynte å prate, sluttet å prate, begynte å prate også sluttet vi igjen. nå er det lenge siden sist, og jeg tenker egentlig ikke på deg mer. men så skrev du noe til meg på facebook. og der var det igjen. deg.


folk sier man aldri glemmer sin første kjærlighet, kanskje folk har rett.

DIE MONDAY DIE.




Rosyln - Bon Iver & St Vincent

mandag: jobb 12.00 - 17.00
tirsdag: jobb 05.45 - 11.00
onsdag: jobb 15.00 - 23.15
torsdag: jobb 17.00 - 23.45
fredag: jobb 12.00 - 17.00
lørdag: jobb 15.30 - 23.15
søndag: jobb 15.30 - 23.45

da får jeg meg hvertfall opp om dagene.

the innocent ones turn into sluts

dette innlegget skulle egentlig vært postet i går.

her skulle det egentlig være et bilde av meg.

her skulle egentlig waka waka sangen til shakira være.

her skulle det egentlig stå at jeg ikke lenger bryr meg.

her skulle det egentlig stå at i morgen starter livet mitt.

og her skulle det egentlig stå; hade bra norge, hei verden

i stede får dere et bilde fra weheartit.



i stede får dere ingen musikk, fordi det finnes ingen musikk i dag.

i stede er jeg fremdeles feig.

i stede ligger jeg fyllesyk i senga og spiser rester av en kald kebab fra i går.

i stede skriver jeg at om to timer skal jeg på jobb.


akkurat nå skulle jeg egentlig vært på flyplassen i amsterdam og ventet på flyet mitt videre til ghana.

m + j + m = hele hjertet







det ender alltid med oss tre. alltid. dere får nye venner. jeg får nye venner. slik var det på ungdomsskolen også. likevel var det dere jeg snudde meg etter da ting ble vanskelige. det var dere jeg smilte til når lykkefølelsen fantes i hele kroppen. det er dere jeg vil holde kontakten med når resten av verden deler seg. ilu.

engel



først følte jeg at jeg hadde en venn som himlet med øynene i steden for å gi meg en klem. men så bare "kom til paris et par dager da veeel?"

livet er et lån med ganske høy rente

jeg fikk til og med dyre og stygge afrika-sandaler til bursdagsgave.. DET.. suger balle

we were never meant to be this damn broken





alt gjør bare vondt og jeg sletter det jeg skriver fordi det er så stygt og teit og ekkelt at jeg ikke orker

jeg syns ikke du skal dra til ghana, men det hjelper vel ikke hva jeg sier for du er litt sta på den måten der






og så skrev jeg jo masse om alt han sa og alt det jeg følte, men så gjorde det bare vondt og jeg slettet hele innlegget.

jeg er forelsket

jeg har kommet hjem fra verdens fineste sted. jeg har aldri sett noe så vakkert. har dere noen gang vært på gotland - en øy utenfor sverige? dra dit. jeg skal tilbake. jeg vil bli gammel der med verdens fineste mann. jeg vil snakke svensk. jeg vil være like fin som alt som var der. jeg har vært lykkelig i to uker nå. jeg vil ikke tilbake til det vanlige livet, jeg vil bare være.. lykkelig. det føles nesten som en drøm, jeg har hatt det så fint. det eneste og største problemet jeg hadde på hele turen var da jeg begynte å gråte fordi jeg ikke følte meg fin. haha ja, det sier vel sitt.

værsegod mennesker, her får dere noen bilder. alt var seriøst akkurat sånn som bildene viser. perfekt
bli forelsket dere også fine mennesker, bli forelsket












hjertesmil

but uh-oh those summer nights






nå har jeg bestilt reiseforsikring, flybilletter og time for vaksinering av alle mulige slags sykdommer. jeg har også sendt søknad om visum til den danske ambasaden i ghana. så nå er jeg sånn type over 20 000 kroner fattigere. au.

tenk verden, jeg skal virkelig til ghana. hvor sykt er ikke det liksom? mamma vil jeg skal farge håret brunt, hun har også gitt meg forlovelsesringen sin. for det sto nemlig skrevet at jeg som hvit og blond ville få mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn og at det til tider kunne være greit å late som om man var godt gift her hjemme i norge. haha DET er sykt.


hadebra mennesker, nå stikker jeg en tur dit solen skinner. vi later som at det er syden, for da blir man med en gang litt slik superduper glad, men egentlig er det bare sverige. håper dere får masse regn ;-) da er det nemlig mye bedre for meg å kjenne solen mot huden.. jæ, jeg er egoistisk og koser meg når andre har det dårligere enn meg.. neida. eller jo

06.jul.2010



jeg skal til ghana. jeg skal til ghana. jeg skal til ghana. herregud. JEG SKAL TIL GHANA!

JEG ER FRI







hei verden. i dag er jeg fri, helt fri. aldri mer skal mine ben måtte tvinge seg selv gjennom de gangene der, aldri mer. nå kan jeg gjøre hva jeg vil, uten den ekle følelsen som forteller deg at du må hjem for å lese til prøve, fremføring eller skrive ferdig de tre innleveringene du har til i morgen. mennesker, gled dere til denne dagen. denne dagen er herlig.

herregud. jeg er fri. åh lykkerus

would you like to swing on a star?




elisa - dancing

because when he is looking she falls apart





hva skal man skrive? det man føler inni seg. hva om det bare er rot? vel, ingen bryr seg.

forelsket? aldri forelsket, bare trenger noen. noen som kan holde rundt meg, noen som kan trekke det vonde ut og kaste det langt vekk. så langt vekk at det aldri finner meg igjen. jeg vil være tynn. tynn. sånn fin. jeg føler meg feit. jeg ser feit ut. magen er for stor. lårene også. jeg hater meg selv. hvis jeg dør vil jeg være en svane, sånn at jeg kan lage hjerte. eller en marihøne, bare fordi. jeg er redd. jeg vil bare ha deg fordi jeg ikke kan få deg. bare fordi jeg er ikke sterk nok til å holde meg selv oppe. kroppen min er sliten. den vil snart ikke mer. kom hit, hold meg oppe. aldri gå fra meg. jeg hater deg. jeg vil at du skal dø. jeg vil stikke kniver inn i deg, jeg vil se deg rope, jeg vil se deg gråte, jeg vil se deg be meg om å slutte. jeg vil at du skal forstå. forstå. jeg hater deg. det gjør vondt. hvor er solen min? bak skyene. kom frem igjen. jeg så deg i går. hjertet mitt stoppet opp. du og det gule huset får meg til å føle alt. alt jeg prøver å gjemme. jeg tror jeg trenger deg. jeg hadde det bra, du så noe helt annet. jeg tror jeg er syk. jeg føler meg syk. jeg vet ikke hvem jeg er lenger. jeg roter meg vekk i meg selv. jeg skulle ønske det ikke behøvde å være sånn her. kanskje gjør det ikke det... åh rot. orker ikke

send your love my way



i dag var han synske mannen innom jobben min. det første han sa var; du har fått deg kjæreste du.. når jeg sa jeg ikke hadde, smilte han og sa at det hvertfall var en spesiell gutt som hadde hjertet mitt.
åasfjdkgdaåxckmds



MEN, gjett hva.. jeg fikk besøk av en gigantisk edderkopp i går også! og da begynte jeg å gråte. kall meg latterlig, men HERREGUD, den gikk faktisk på armen min

maybe its just me. but sometimes its impossible to breathe

jeg får ikke sove. jeg er ikke trøtt. jeg bare er sliten


du var sykt fin i dag

jeg dusjet i dag tidlig, brukte evigheter på å få håret mitt til å ligge akkurat sånn, sminket meg ordentlig og valgte klær jeg trodde du ville like, i håp om at du kanskje kom til å legge merke til meg. du gjorde

 

 

okei.. nå hadde jeg en edderkopp i senga til og med.. HERREGUD

 

 

they say bad things happen for a reason, but no wise words gonna stop the bleeding

nei

hello



jeg har ingenting å fortelle dere i dag. ingen følelser. ingen tanker. eller jo, når jeg flytter for meg selv i en fin leilighet i trondheim eller bergen om noen år, såå... skal jeg ha en liten venn som venter på meg og som ser akkurat slik ut:



også skal han være en kosepus som er veldig glad i meg...

nå glemte jeg nesten å fortelle dere at jeg er ferdig med matte eksamen!!! også har jeg hatt fri i dag, og gjett hva? DET HAR JEG I MORGEN OGSÅ! herregud er det rart jeg er glad?

you cannot run away from yourself; you're always right behind you

hei verden, livet er ikke så fint som jeg skal ha det til...
jeg vil ha det bra, så jeg bestemte meg for å være lykkelig. det funket fint. funker alltid fint.
... helt til virkeligheten slår meg ned i bakken igjen

i wonder how you stay so sad when you're so beautiful

och jag undrar hur du gör; om det är lättare att falla med ena foten utanför


stomach, meet butterflies.

du sa du fremdeles var forelsket i meg. du sa det var noe spesielt med meg, noe annerledes, noe som gjorde at du ikke klarte å glemme meg. du sa du ville ha meg. og jeg tror jeg får følelser for deg igjen. jeg føler meg så dum, så svak. vet jo innerst inne at det bare er fordi jeg trenger noen- ikke nødvendigvis deg, bare noen. og hjertet mitt sluker det første navnet det kommer over. og hjernen min tillater det. den sier; greit, la hjertet få noen å banke for, la magen bli fylt opp av sommerfugler, la noen ta over tankene dine. greit. det er greit.

jeg kyssa en polakk og fikk kjøre gratis karusell.. fail'10





herregud for en natt. vet ikke hva jeg skal si, men herregud for en natt.

ingen har fortalt meg at det skulle bli så gøy. herregud gled deg til du er russ. dra på landstreffet i lillehammer, du vil ikke gå glipp av det. akkurat der og da følte man seg fri. jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv. hele natten var perfekt. helt til jeg trokka i en dam og ble våt på beina. men ååh gleder meg til i kveld, enda en natt med lykke. hjertesmil

fuck distance. be her now.

jeg var ensom. jeg følte meg alene. jeg trengte noen andre å tenke på, noen andre å få følelser for. deg. så klart. jeg begynte jo å like deg sånn ordentlig før han kom inn i bilde, før han erstattet deg. ring meg. prat med meg. si du ikke klarer å legge på. hvisk fine ord inn i øret mitt. hei himmelen. prat med meg til jeg sovner. 03.00. hade. ring meg i morgen. kom hit som vi snakket om før. ta han vekk som du fjernet følelsene for han. du er min hjertemedesin

det var en gang en prinsesse. og så begynte det å regne



jeg er svak. jeg lot deg kvele meg, jeg lot deg dra ut alt det fine i meg, jeg lot deg skape store sår i sjelen min. jeg ga opp. jeg prøvde ikke en gang å kjempe. jeg bare ga opp.

det er flaut. jeg skammer meg.

i hope my love can blind you

-

denne helgen var jeg lykkelig helt til jeg gikk på en smell og gråt så mye at jeg kunne fylt flere verdenshav





skal ikke fortelle dere, for jeg vil ikke klage. kroppen er vond i dag. tårene ligger å presser, men skal ikke gråte.

helgen min har vært verdens beste, uten tvil. livet var fint da jeg satt i solen på en alt for liten veranda med alt for mange folk. sommerfuglene som egentlig ikke burde komme kom da du satt tett inntil meg, luktet på håret mitt, sa jeg luktet godt. jeg ville kysse deg, og mange ganger følte jeg at du ville det samme..

men i går natt var det ikke sånn mer

lika sorgset som förut men här finns inga brustna hjärtan



kanskje jeg vil ha det for mye. kanskje jeg prøver for mye. kanskje jeg bare må la det gå sin gang. kanskje det er på tide å sette seg ned og puste nå.

smil. bare smil.
hvorfor kaster jeg bort livet mitt i å ha det vondt?
hvorfor bruker jeg all min tid på å kjenne på alt det som gjør vondt?
slutt opp nå. en liten ting kan ikke ødelegge alt du er og alt du vil være.
bare se, det skal ikke være så vanskelig å se at du har det fint... trenger ikke være så vanskelig

define pretending...



hallo, våkn opp.

i wanted to explode, to pull my ribs apart and let the sun inside..

i går hadde jeg verdens fineste kveld. jeg hadde det så gøy, så gøy at jeg fortsatt ler. alkohol kan være bra, hvertfall for sånne mennesker som meg. du vet, alle tanker bare forsvinner ut av denne verden, alt vett og alle grenser finnes plutselig ikke mer, også er man bare.. lykkelig. jeg gleder meg til russetiden, tror jeg kommer til å leve på en lykkerus i den perioden. det er så godt å være med verdens fineste mennesker, det er så godt å le, det er så godt å synge så høyt man kan, det er så godt å gjøre alle mulige slags teite dansemoves. og jeg som så ofte har tenkt at venner er noe jeg egentlig ikke trenger. de er jo noen engler. verdens fineste engler. er det rar noen tror på gud? nei. det må jo være noen eller noe større enn the big bang som har skapt disse vakre menneskene

jag ska riva mina murar tills vi ser varann









solen er som hjertemedisin for meg. den gjør meg glad. kjenner vårfølelsen fylle hele meg, nesten som å være forelsket. nei, bedre enn å være forelsket. jeg savner deg. du kommer hjem i morgen. lurer på hvordan det kommer til å bli å se deg på skolen. kommer du til å smile til meg? kommer du til å prate med meg? jeg sa jeg ikke ville det.. men jeg vil. men hør på sangen søte mennesker, den er fin. svensk er det fineste jeg vet.

jeg liker at rommet mitt har skråtak med vindu uten gardiner. det er så fint å se stjernene om natten, jeg ser på dem til jeg sovner. jeg pleier alltid irritere meg over at jeg ikke får sove, nå er det nesten som at jeg liker å ikke få sove. akkurat som at jeg ikke vil sove. tror jeg kunne sett på dem for alltid.

der kjente jeg hjerte mitt revne



hva om du er ødelagt. hva om jeg er ødelagt. ville vi ikke blitt hele sammen da? jeg trodde det. men hva om vi er ødelagt på forskjellige måter, på ulike steder, har forskjellige hakk. ville vi ikke bare støte hverandre vekk da? jo, så klart.

hei verden. jeg har ingen kjæreste mer


du sa vi ikke passer sammen. men hva om jeg kunne formet meg etter deg?
- jeg kunne slipt meg ned på de rette stedene,  jeg kunne blitt sterkere på enkelte områder.
      
du ga meg ikke sjansen til å passe sammen med deg en gang
jeg ga deg ikke sjansen til å passe sammen med meg, jeg spente bare bein og du slo deg

and we danced underneath the candelabra



hei fine mennesker. jeg er glad i dag. alltid glad når solen skinner, ikke sant? jaa. sommerfuglene i magen er slitne, tror ikke de vil flakse på en stund nå. men det går bra. det skal gå bra. de trenger vel en pause en gang i blant de også.

jeg ser rosa hjerter over alt



hjertet mitt lengter etter deg hele tiden. så fort jeg ser deg smelter jeg til en eneste stor dam. og når du kysser meg, da kan jeg kjenne sommerfuglene i magen flakse hardere enn de noen gang har gjort før. kjennes ikke ut som at jeg er meg selv lenger. men herregud som jeg liker det, beste følelsen jeg har hatt på lenge. åh jeg vil bare le, hele tiden. jeg er glad. veldig glad.

and when our hearts meet, i know you see





selvom det skremmer livet ut av meg, tror jeg at jeg kan si at den følelsen som fyller hele kroppen min nå, gjør meg lykkelig. jeg kom hjem klokken fire i natt, etter å ha vært hos denne personen som har fått meg til å miste kontrollen helt. jeg er forelsket. han trenger meg, jeg har tenkt til å være der. jeg er ikke alene mer. jeg er noens kjæreste. jeg er noen sin. og det beste, det er at han bare er min. dere skulle bare vist hvor bra det føles. jeg føler meg trygg igjen.

save your soul

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. hva skal jeg gjøre? jeg får ikke til å puste

du kveler meg

love me, love me. just say that you love me



hei søte mennesker. jeg vet det har vært ganske stille fra meg i det siste, men herregud, skolen prøver å drukne meg i både lekser, prøver og innleveringer. hadde den ikke vært bygd i mur hadde jeg tent på den, no kidding. åhh jeg føler jeg har så masse å fortelle dere, men i stede for å presse inn mest mulig informasjon i dette innlegget sparer jeg det heller til senere. fintslik. men folkens gjett hva da? JEG HAR FLYTTET. hih. jeg liker mitt nye hus, det liksom bare er...  større. også har pappan min hengt opp britney spears plakaten min fra jeg var liten over peisen, det gjør liksom hele stuen vår så fin. tullerbare.

dere kommer til å kvele hverandre, alle andre ser det, bare ikke du. man skal leve for hverandre, ikke av hverandre. det er det dere gjør. han er din luft. du får ikke puste uten han. vi merker det. du hadde dødd hvis han hadde gått fra deg. jeg håper ikke han gjør det, tror ikke han gjør det. men likevel, du burde klare å puste av deg selv.


random er fint



i dag mener jeg at historielæreren bare kan skyte seg selv. hvorfor? jeg bare er sint, hvertfall når det finnes slike ustabile historielærere som har fått meg til å kaste bort to hele dager til ingenting. men hei ikke mere negativt nå. dagen i dag har egentlig vært fin. jeg er til og med litt glad. bare fordi en gammel mann smilte sitt største smil til meg og sa hei. tenk hvis alle kunne gjort det, livet hadde vært så mye finere. det fikk hjertet mitt til å smile. dessuten fikk jeg 6 på religionsprøva. hva skjer med verden, jeg er ingen 6'er elev, men på de siste prøvene er det faktisk akkurat det jeg har vært. herregud. SMIL. men nå må tilbake til leksene, jeg vil jo aller helst ikke drukne. det hadde jo vært litt trist.

DESTROY, YOURSELF

dsfghjkløæfghjk

starving hurts the soul when you're hungry for some love





skulle ønske jeg bare kunne la meg selv føle alt jeg vil føle for deg. skulle ønske jeg bare kunne la sommerfuglene flagre vilt rundt uten å være redd for at de vil forsvinne. skulle ønske alt som foregår i hodet mitt bare kunne slutte. jeg liker ikke følelser, jeg liker ikke å være avhengig av noen for å være glad, jeg liker ikke at sommerfuglene i magen gjør vondt. det skal jo være godt, det er meningen at det her skal være den beste følelsen i verden. men det er ikke det. det gjør vondt. du vet, du gjør det bedre, men det gjør fortsatt vondt. ikke din feil, det bare er sånn det er. jeg er usikker. jeg er redd. jeg er akkurat som før, trodde alt ville bli annerledes. ingenting er annerledes. jeg er fortsatt bare meg.

and wake up to your face against the morning sun



i dag. jeg liker ikke i dag. i dag gjør vondt. jeg fryser. jeg vil ha noen varme hender som jeg kan krype inn i, som kan holde rundt meg, som kan ta bort alt det vonde. i det siste har jeg bare gått å ventet, jeg har prøvd  å forberede meg på at denne dagen ville komme. men den kom alikevel så alt for fort. farmor klarte ikke mer i dag, hun dro fra oss, døde. i dag er vond. i dag burde aldri finnes. jeg vil ha i morgen, gi meg i morgen. bare gi meg alt annet enn i dag. vær så snill?

the heart has reasons that reason cannot know

nå er jeg ferdig. nå kan juleferien bare komme å ta meg. tullerikke. kroppen min er nesten død. ryggen min klarer nesten ikke bære meg mer. den gjør så vondt. au. jeg har faktisk holdt ut et halvt skoleår uten noe fravær, ikke en eneste time, ikke en eneste dag. jeg har vært flink. jeg er stolt av meg selv, hih. men nå er jeg sliten, veldig sliten. kroppen verker, og sengen frister mer enn alt annet fortiden. men det går bra, jeg har det bra. sånn egentlig. hvis man bare ser bort fra alt det som ikke er så bra. jeg tok faktisk meg selv i å smile lenge etter at jeg hadde fått en klem av deg, pratet med deg. blir jeg virkelig så lett betatt? tydeligvis. tragisk, jeg vet.

you watch the stars fade

ta deg sammen, skjerp deg. det nytter ikke å være så jævla negativ hele tiden, du kommer ingen vei med det. ikke vær så svak, du er sterkere enn det her.

men jeg klarer ikke ta meg sammen. jeg har ikke mer energi igjen til å smile. og hva hvis jeg ikke er sterkere enn det her?

all the lights are shining so brightly everywhere

hei, jeg har fått vinterhår og jeg hater det. det regner og snøen min forsvinner. jeg er godterisjuk hele tiden. jeg har vondt i ryggen. jeg er sint, kjempesint. klagedag? ja, jeg har klagedag hver dag. over til noe fint noe, jeg har laget meg en liste over hva jeg ønsker meg, vil du se? klart du vil, det er verdens fineste ønskeliste. tullerikke

hjerte
1. gi meg robert pattinson, da blir jeg lykkelig

hjerte
2. jeg vil ha en liten pusekatt som jeg kan kose meg med

hjerte
3. gi meg sommer hele året

fisk
4. jeg savner fomle, gi meg en ny fomle

hjerte
5. gi meg sommerfugler i magen, mange sommerfugler

hjerte
6. gi meg et nytt klesskap med masse fine klær inni

hjerte
7. masse klær

visste dere at det fantes julesommerfugler også?

..

you took a chance on loving me

hjerte

ja hvad var kjærligheten? en vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. den kunde ruinere sin mand, gjenreise ham og brændemærke han igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, så ubestandig var den. men den kunde også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den. kjærligheten er guds første ord, den første tanke som seilte gjennem hans hjærne. da han sa: bliv lys! blev det kjærlighet. og alt han hadde skapt var såre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav. og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.

åh jeg liker å lese slike fine bøker som inneholder mange slike herlige setninger. etter å ha hatt en pause i nesten tre år, har jeg blitt glad i å lese bøker igjen. så fort jeg er ferdig med en bok, trenger jeg en ny, bare fordi jeg føler meg tom uten, på en måte, om man kan si det sånn. det er så fint å kunne forsvinne inn i en bok som klarer å sette ord på følelser og alt anna mulig rart. men jeg liker nesten bare kjærlighetsbøker, kanskje fordi jeg er en eneste stor klump som synes kjærlighet er det vakreste som fins i hele verden, selvom den også kan være det værste. jeg er sint i dag, men jeg prøver å tenke positivt, derfor får dere et klissete sitat fra boken victoria av knut hamsun. haha, æsj. hade.

it's written all over your face

jeg liker ikke mennesker. jeg liker ikke måten vi er bygd opp på. vi er ikke den vi utgir oss for å være. vi kan være så mye mer. jeg liker ikke følelsene vi kan føle. jeg hater hvordan de kan gnage seg inn i deg og bare kaste deg opp i luften i en lykkefølelse, for så å slenge deg ned i bakken igjen. jeg misliker hvor lett løgner svever ut av munnen min, og hvor vanskelig det har blitt å få frem det som er sant. jeg liker ikke at magen er sulten når alt du egentlig vil er å gå ned et par kilo til. jeg hater hvordan lukten din, ansiktet ditt, stemmen din fyller hele meg. jeg hater like mye hvor vanskelig det er å la livet gå videre, hvor vanskelig det er å slippe taket på det som en gang var. jeg hater at hjertet mitt knuser bare du sier hei. jeg liker ikke at dere sier dere liker meg når dere har blitt kjent med feil meg. jeg liker ikke at vi kan knuses så lett. jeg hater måten vi slipper andre inn i livet vårt for så å bli såra. jeg liker det bare ikke, kanskje fordi det gjør vondt. kanskje fordi jeg er sliten.

but we need pills to sleep at night

jeg føler at alt som var i meg har blitt blåst ut, akkurat som i en ballong noen slipper etter å ha blåst den opp. ballongen krymper og krymper, helt til den ligger flat, rynkete og oppbrukt på gulvet. det er ingenting igjen av meg. du tok alt. jeg er ingenting lenger. ingenting

 

and you will look at me, with eyes that see, and we will melt into each others arms

jeg har funnet ut at jeg trenger å skrive. jeg trenger å få ut følelsene mine på en eller annen måte. men det å la alle få se hvem jeg er, hva jeg heter, hvor jeg bor, det ble for mye. jeg er en av dem som gjemmer seg bak et smil, jeg er ikke en av dem som tør å vise hele verden at livet er vanskelig. jeg er feig. jeg vet. men så er det bare sånn det er. jeg har søvnproblemer, jeg er deprimert. for alle andre er jeg glad, problemløs og kanskje naiv. det har blitt en av så mange andre løgner for meg, men vet du hva? det fungerer. på en eller annen måte er det akkurat dette som gjør at jeg kommer meg gjennom dagene, ukene, månedene. noen ganger tror jeg til og med på mine egne løgner, og alt virker bra. for en liten stund kan jeg tro jeg er lykkelig, bare fordi jeg har fortalt det til meg selv og alle andre i en så lang tid, men jeg blir alltid slått ned i bakken igjen, alltid. men sånn er livet, ikke sant?

hits