pepperkakehjerte

og en gang i lpet av forje uke sa det pang. snn skikkelig. et helt forjvlig, gedigent pang. et slikt pang som bare finnes i store bokstaver og med tusen utropstegn etter seg. og det gjorde at jeg mistet stemmen min. det fantes ikke flere ord. de stoppet opp et eller annet sted inne i meg. de hopet seg opp til en ball, og ble der. det eneste jeg hadde var trer og et hode som ville eksplodere. heldigvis har jeg en kjreste som kan legge seg ned sammen med meg. holde rundt meg. bare vre to om det. for det er bedre med to hoder som holder p eksplodere, enn ett. det fles i alle fall bedre. akkurat som om mitt hode ville eksplodere pittelitt mindre bare fordi hans hode ogs ville eksplodere.

og trene mine, de stoppet opp, men bare for komme tilbake igjen. og slik gikk det helt til de ikke fantes mer. i hodet er det fremdeles kaos. og det fles litt som om hodet og kroppen ikke klarer ta det innover seg. og jeg veksler hele tiden mellom vre livredd og glad, men aller mest er jeg bare forvirra. jeg forstr meg ikke p flelsene mine. jeg forstr meg ikke p tankene mine.
men s igjen; nr har jeg egentlig noen gang gjort det?

n kommentar

victoria

13.11.2014 kl.01:18

uff, liker ikke disse pngpng, men kjekt at du har en du kan snakke med i hvertfall:)

Skriv en ny kommentar

hits