pusten din

og det er mørkt. helt mørkt. det eneste jeg kan se er konturene av ryggen hans. kroppen hans. pusten hans- det eneste jeg hører. og pusten min da. hvordan den forsøker å være lik hans. hvordan den forsøker å følge det samme mønsteret. inn.. og ut.. inn.. og ut.. og selv om det ikke føles helt naturlig, selv om jeg egentlig vil puste ut før han, så gjør jeg ikke det. hjertet mitt. jeg kan kjenne hvordan det banker bare for han. hvordan det for hver eneste kontraksjon hvisker navnet hans. fingrene mine. de stryker forsiktig over ryggen hans. pusten min. den er ikke lenger i samsvar med hans, jeg glemte meg. inn.. og ut.. inn.. og ut.. vi puster likt igjen. fingrene mine. mot huden hans. det er bare så vidt det er en berøring, men det er. og det er akkurat nok til å sende varme farger rundt om i hele meg. hvis jeg skulle vært en farge, ville det vært lyseblå- med litt lysegult i kantene. han er burgunder. han varmer meg. pusten hans. den går i et raskere tempo nå. det er kortere avstand mellom hver innpust og utpust. han er våken. jeg tror han er våken. pusten min. og pusten hans. i utakt. jeg prøver å følge mønsteret hans. inn... og- men så snur han seg. og det er vanskelig å se noe som helst, men han ser på meg. øynene hans er svarte. og fingrene mine stryker han over håret. ned bak øret. over til kinnet. ned mot leppene. han ser på meg. leppene hans. pusten hans. pusten min. det eneste som er. ingenting mer. og så kysser han meg. han kysser meg. sånn som bare han kan. og jeg vet ikke lenger hvem sin pust jeg hører, hvem sin luft jeg puster, hvem sitt hjerte det er som hamrer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits