det kändes som dyra lyckopiller när han kysste mig på min mun

fordi det er på dager der kroppen er tung og tankene går i surr at solen betyr mest- bare man klarer å tvinge rumpa si over dørstokken. i dag var en sånn dag. og dørstokken var så himla høy, og jeg orket egentlig ikke. ville ha enda en dag under dyna, men så vet man så innmari godt med seg selv at det ikke gjør ting bedre. og etter å ha sittet i treningstøy i noen timer, klarte rumpa mi å få seg ut i den friske luften. og når man kommer hjem igjen, jo da er man svett og blid. nærmest lykkelig.

fra og med i dag er det ikke lov til å glemme den fine følelsen en liten treningsøkt kan gi, basta!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits