adios, bitchachos.

fant ut at jenter med kaos i hodet aldri klarer slutte skrive -www.permanenthesitation.blogg.no

lille venn i magen min



unnskyld for at jeg i begynnelsen var usikker p hva jeg skulle gjre med deg. unnskyld for at jeg tvilte. unnskyld for at jeg noen ganger grter over vre tjukkebollafeita. unnskyld for at jeg til tider finner det vanskelig si at jeg gleder meg til du kommer. unnskyld for teite tanker som lurer p hva faen jeg holder p med. unnskyld for at jeg aldri stryker p deg i offentligheten. unnskyld for at jeg synes det er vanskelig g med rak rygg de gangene jeg har p meg klr som fremhever deg. unnskyld for tvilen som tar tak i meg fra tid til annen. unnskyld for usikkerheten. unnskyld for at jeg noen ganger glemmer at du allerede er hele verden. at hver eneste celle i meg verker bare ved tanken p at noe skulle g galt med deg. at hjertet mitt hopper over et slag for hver eneste lille bevegelse jeg kjenner. at jeg smelter til en eneste stor dam de gangene jeg fr hre hjertelyden din. at det fineste jeg noen gang har opplevd, var f seg deg p ultralyd. at du er verd vre tjukkebollafeita for. at jeg aldri har vrt s glad i magen min som jeg er n. at du er min lille baby, min lille dings- som jeg allerede er villig til g gjennom ild og vann for. du er jo kjrligheten min. du er alle nsker og drmmer. du er mitt lille mirakel, vet du det?

happiness happens

og s fltes det som om hele verden ble snudd p hodet. og det eneste som fantes i flere dager var et gedigent kaos.

men noen ganger trenger man kanskje at hele verden skal bli snudd p hodet- bare for innse at man har gtt opp ned hele tiden. ja. verden er ikke lenger opp ned, den er bare fin (og litt skummel). jeg gr med beina godt plantet p jorden n, jeg str stdig - i alle fall stdigere. og selv om ting aldri har vrt s uklart fr, ser jeg alt klarere.

vil dere vite en hemmelighet? - den fineste hemmeligheten jeg noen gang har bret p..

jeg har en liten skatt i magen min. jeg har et pittelite hjerte som banker inne i meg.

bsjemennesker



og hun er s flink til f meg til fle meg liten. pitteliten. jeg lurer snn p om hun vet det selv. jeg tror ikke det. men hun fr meg alltid til fle meg dummere enn dummest. og plutselig s mister jeg troen p meg selv. gr rundt og tror at jeg er dum. synes det er s teit at n person skal kunne stjele alt jeg har av selvtillit. jeg m slutte la andre mennesker definere meg. det er s bortkastet.

11

og det er s rart ikke vite. bare tro. bare lure. den 17. desember er jeg ferdig med lure. da skal jeg endelig f svar. jeg har begynt krysse fingrene mine igjen. jeg lukker ynene mine, hvisker enkelte ord - om og om igjen. og jeg hper at hvis det finnes en gud, s er han med meg n.

the only heaven i'll be sent to, is when i'm alone with you

og det er det drikke hvitvin som om det var vann. det er det fle seg fin. det er det tle alt i hele verden. det er det drepe teite mannfolk med blikket sitt. det er det plutselig hre at han synger maria av blondie. det er det smelte til en liten dam p gulvet snn at alle andre kan se det. det er det fle hvordan hjertet hopper over noen slag. det er det hre han synge ut mot havet av rune rudberg. det er det le s masse at kinnene gjr vondt. det er det ha en klissete kjreste. det er det like ha en klissete kjreste. det er det kjpe mere vin. det er det at bargutten sier du har fremdels stjerner i ynene nr du ser p han, du. det er det kjenne hvordan rdmingen sprer seg over hele ansiktet. det er det kysse han. det er det spise kebab uten bry seg om alle kaloriene. det er det fryse, men samtidig vre s himla varm inni seg. det er det like regnet i bergen. for regnet i bergen treffer ansiktet mitt som noen blte, deilige kyss.

du

det drypper sirup av deg

s klissete er du
du klisser meg
fast i deg

faen

je ne sais pas

verden er opp ned, og jeg er svimmel. men det spiller ingen rolle, jeg har bestemt meg. vi er enige. denne gangen skal jeg satse alt jeg har. 100%. jeg skal ikke spenne bein mer. aldrialdri mer. jeg skal skjerpe meg, bli en bedre utgave av meg selv. ja. s da kaster vi oss utenfor stupet da. lukker ynene og krysser fingrene for at vi lander p begge beina. 1-2-3

pepperkakehjerte

og en gang i lpet av forje uke sa det pang. snn skikkelig. et helt forjvlig, gedigent pang. et slikt pang som bare finnes i store bokstaver og med tusen utropstegn etter seg. og det gjorde at jeg mistet stemmen min. det fantes ikke flere ord. de stoppet opp et eller annet sted inne i meg. de hopet seg opp til en ball, og ble der. det eneste jeg hadde var trer og et hode som ville eksplodere. heldigvis har jeg en kjreste som kan legge seg ned sammen med meg. holde rundt meg. bare vre to om det. for det er bedre med to hoder som holder p eksplodere, enn ett. det fles i alle fall bedre. akkurat som om mitt hode ville eksplodere pittelitt mindre bare fordi hans hode ogs ville eksplodere.

og trene mine, de stoppet opp, men bare for komme tilbake igjen. og slik gikk det helt til de ikke fantes mer. i hodet er det fremdeles kaos. og det fles litt som om hodet og kroppen ikke klarer ta det innover seg. og jeg veksler hele tiden mellom vre livredd og glad, men aller mest er jeg bare forvirra. jeg forstr meg ikke p flelsene mine. jeg forstr meg ikke p tankene mine.
men s igjen; nr har jeg egentlig noen gang gjort det?

oh, you're in my blood like holy wine

"still, what i want in my life
is to be willing
to be dazzled--
to cast aside the weight of facts

and maybe even
to float a little
above this difficult world."

- mary oliver

but fake happiness is still the worst sadness

jeg ser deg. jeg ser deg alltid. det spiller ingen rolle hvor mange mennesker som befinner seg rundt deg, som nrmest forsker gjemme deg. du skiller deg alltid ut. du vil aldri bli en del av massen- ikke for meg i alle fall. det er akkurat som om du lyser opp, eller.. du lyser vel egentlig ikke opp noe som helst. det er bare det at fokuset er p deg, alt og alle andre blir s utydelig. blurrete. og jeg ser bare deg. jeg ser deg alltid. men ser du meg? og jeg sker etter blikket ditt, men du mter det sjeldent. og de gangene du gjr, er det tomt- ingenting. akkurat som om du ikke husker meg. akkurat som om jeg kunne vrt hvem som helst. kanskje er jeg hvem som helst. hvem som helst for deg.

tenk vre hvem som helst for et menneske som slettes ikke er hvem som helst for deg.

changing of the seasons

jeg er s glad i barn. men jeg blir kvalm av dem. jeg fr det bare ikke til. og jeg sliter snn med meg selv hver eneste gang de tar over hele leiligheten. tar over hele han. de tar all plassen og det er ikke lenger plass til meg. de tar all luften og jeg fr ikke puste.

og dette er det eneste som er dumt med han. det eneste jeg misliker ved han. han har bagasje. ja, jeg kaller dem for bagasje. en jvla fuckings gedigen bagasje. en slik en som ville gitt deg en ddsdyr overvekt om du skulle ut reise.

og hvis du synes jeg er teit eller egoistisk, s har du helt rett. jeg har i alle fall alltid tenkt det om slike mennesker, men vips s har jeg blitt et slikt menneske selv.

og det var en periode hvor jeg prvde akseptere at de alltid vil vre her, hvor jeg prvde bli en del av dem. men tingen er jo nettopp det at jeg aldri kommer til bli en del av dem. ikke p ordentlig i alle fall. de er produktet av han og henne. jeg vil alltid bli stende igjen utenfor.

og jeg vet ikke om det gr an forst, men jeg synes det gjr s vondt at alt inni meg vrenger seg. og uansett hvor drlig gjort det er overfor dem, s gir latteren deres meg hodepine. og selv om jeg aller helst vil st der med pne armer, s har jeg lukket dra for lengst

pusten din

og det er mrkt. helt mrkt. det eneste jeg kan se er konturene av ryggen hans. kroppen hans. pusten hans- det eneste jeg hrer. og pusten min da. hvordan den forsker vre lik hans. hvordan den forsker flge det samme mnsteret. inn.. og ut.. inn.. og ut.. og selv om det ikke fles helt naturlig, selv om jeg egentlig vil puste ut fr han, s gjr jeg ikke det. hjertet mitt. jeg kan kjenne hvordan det banker bare for han. hvordan det for hver eneste kontraksjon hvisker navnet hans. fingrene mine. de stryker forsiktig over ryggen hans. pusten min. den er ikke lenger i samsvar med hans, jeg glemte meg. inn.. og ut.. inn.. og ut.. vi puster likt igjen. fingrene mine. mot huden hans. det er bare s vidt det er en berring, men det er. og det er akkurat nok til sende varme farger rundt om i hele meg. hvis jeg skulle vrt en farge, ville det vrt lysebl- med litt lysegult i kantene. han er burgunder. han varmer meg. pusten hans. den gr i et raskere tempo n. det er kortere avstand mellom hver innpust og utpust. han er vken. jeg tror han er vken. pusten min. og pusten hans. i utakt. jeg prver flge mnsteret hans. inn... og- men s snur han seg. og det er vanskelig se noe som helst, men han ser p meg. ynene hans er svarte. og fingrene mine stryker han over hret. ned bak ret. over til kinnet. ned mot leppene. han ser p meg. leppene hans. pusten hans. pusten min. det eneste som er. ingenting mer. og s kysser han meg. han kysser meg. snn som bare han kan. og jeg vet ikke lenger hvem sin pust jeg hrer, hvem sin luft jeg puster, hvem sitt hjerte det er som hamrer

girls chase boys chase girls



kroppen min tler ikke alkohol mer. men jeg drikker jo ikke s ofte, s det er kanskje ikke s rart. men jeg begynner snvle etter bare en halv flaske med vin, kjenner at ynene mine ikke klarer fokusere helt, og s drikker jeg likevel opp resten av vinflaska og kjenner at verden gr litt rundt. s drar jeg hjem klokken 23.00 og taxisjfren lurer p om jeg faktisk virkelig vet hvor jeg bor? JA, JEG VET FAKTISK VIRKELIG HVOR JEG BOR SELV OM JEG ER FULL. og taxisjfren lurer p om jeg ikke vil kjre meg en liten tur, han skal selvflgelig sl av taxameteret. NEI. nei, jeg vil bare hjem. mange taxisjfrer er ekle. jeg synes det burde vre kamera i bilene deres. jeg synes du skal sette deg i baksetet, ikke foran. jeg synes aller helst at fulle jenter ikke skal ta taxi hjem alene, du burde ikke g alene hjem heller. du burde egentlig ikke gjre noen ting alene. du kan ikke en gang g alene p doen i hotellresepsjonen mens kjresten sitter i sofaen og venter

blikk som speiler havet

EVITCEPSREP



jeg har aldri fortstt meg p mennesker som ler seg inn p de som er "populre", nrmest svermer rundt dem- akkurat som om de var noen fluer rundt en bsj.

they said the fire would stop burnin', that the flame wouldn't last

kjrligheten som eksisterer mellom han og meg er det fineste jeg vet om. jeg er s himla forelsket i han, i oss. jeg er forelsket i alt det som er mellom oss, alt det man ikke kan se eller fle ved. alt det som bare er. aller helst vil jeg bare drukne i den. forsvinne i den. men det gr vel ikke? jeg vil ikke vre hun. jeg tror det er viktig kunne puste uten han, kunne st p egne ben- kunne minne seg selv p at man fremdeles fr det til. men det er vanskelig. og det hadde vrt s enkelt forsvinne i han, i oss. og nr vi er p ferie, eller de dagene nr jeg ikke orker, da tillater jeg meg selv i drukne. og akkurat dt- er ogs noe av det fineste jeg vet om. noe av det beste jeg vet om. for det er jo da det fles som om verden rundt ikke eksisterer, at det kun er oss to, at tiden str stille. og jeg, jeg er bare lykkelig. snn helt superduperuberlykkelig. nesten s jeg kunne tatt en salto, selv om jeg ikke vet hvordan man tar en salto. akkurat som om jeg var en syvring p tivoli igjen. bare snn at man virkelig kjenner det i hele kroppen, ja, helt ned til tuppen av lilleta ogs! og plutselig elsker jeg livet like hyt som jeg elsker han.

og dere, jeg har vrt hans i to r n- og hele verden kan fremdeles eksplodere kun ved et eneste lite blikk
hei hurra for denne kjrleiken som redder hele verden (min verden i alle fall)
smil, bare hjertesmil

det kndes som dyra lyckopiller nr han kysste mig p min mun

fordi det er p dager der kroppen er tung og tankene gr i surr at solen betyr mest- bare man klarer tvinge rumpa si over drstokken. i dag var en snn dag. og drstokken var s himla hy, og jeg orket egentlig ikke. ville ha enda en dag under dyna, men s vet man s innmari godt med seg selv at det ikke gjr ting bedre. og etter ha sittet i treningsty i noen timer, klarte rumpa mi f seg ut i den friske luften. og nr man kommer hjem igjen, jo da er man svett og blid. nrmest lykkelig.

fra og med i dag er det ikke lov til glemme den fine flelsen en liten treningskt kan gi, basta!

you're crazy and i'm out of my mind

hvordan vet man hvor grensen gr? hvor gr grensen min? nr er det jeg trkker over? har jeg trkket over? kanskje. men jeg har viskelr, s jeg visker det bare bort. det er det som er s fint med skrive med grblyant igjen.

og jeg blir alltid helt plutselig tom for energi- utladet. jeg er litt som en iphone. min iphone i alle fall. den kan ha 37% strm igjen, og s plutselig - tom for strm, trenger bli ladet. mens andre ganger, s varer den helt til det str 1% strm igjen. skjnnerikke. i forigrs var jeg p 37%, men s plutselig ligger jeg under dyna og snorker bort to skoledager. den hverdagen dere, den suger alt ut av meg



kunsten hre hjerteslag





"S flate og tomme selv de vakreste ord kan hres ut. Hvor trist og kjedelig livet m vre for de som trenger ord, som trenger ta p, se eller hre hverandre for vre nr."

alts, dette er den fineste boken jeg noen gang har lest. forfatteren er s himla flink med ord, og setningene er slike som treffer hjertet. det var flere ganger jeg mtte lese ting opp igjen, bare fordi jeg syntes det var s fryktelig vakkert. jeg er jo en svaking for denne kjrleiken og synes ikke at det finnes noe finere, s kanskje er det derfor jeg forelsket meg i den. men h, denne boken var s riktig. s hvis dere liker kjrligheten og fine setninger; leslesleslesles!

Les mer i arkivet Desember 2015 Mai 2015 Januar 2015
hits