jeg liker 17.mai, synes denne dagen har noe spesielt over seg.. synes det er så koselig å se på barnetoget og rope hurra til fine fjes. lillesøster og lillebror var stakkars så våte og kalde etter alt regnet at de ikke ville ha is etterpå. haha, det sier vel litt. i dag skal jeg spise alt i hele verden og kose meg skikkelig, fordi det er viktig det også tenk - det håper jeg dere også gjør! gratulerer med dagen alle sammen! hjerte til dere

lurer litt på om motivasjonen min er borte eller om det bare var fordi det var ex.fac og damen i bergen sa at den eksamenskarakteren ikke telte på opptaket så lenge du hadde bestått. ja, jeg tror det. men så har jeg eksamen i forskningsmetoder 22.mai, og den teller. der må jeg få A. AAAAAAAAAAA. men jeg er fjern, helt fjern. stresser mer over at det er under en måned til jeg skal sprade rundt i bikini enn at denne karakteren her kanskje er avgjørende for om jeg kommer inn på profesjonsstudiet eller ikke. hvor teit er ikke det? superteit. jeg har ikke mer energi igjen, og føler at jeg kjører meg selv helt ned på bånn. lurer litt på hvor jeg trådde feil.. men så er det jo litt sånn jeg er; jeg går stort sett hele tiden på reservebatteri. det er slitsomt å være sliten hele tiden. lurer på om det alltid kommer til å være sånn.. er det bare slik jeg er? jeg skjønner ikke lenger hva det er som holder meg nede. forstår ikke helt hva som presser sånn på skuldrene mine. hva er det som suger energien ut av meg? jeg skjønner det ikke. det er ikke lenger noe som gnager inni meg, som spiser meg opp innvendig.. ikke på samme måte som før i alle fall. jeg sovner så fort hodet treffer puta og spretter opp om morgenen gjerne før klokka ringer. jeg går heller ikke lenger rundt å må ha det så forbaska bra hele tiden. jeg klarer å si det som det er, må ikke pynte på alt i hele verden lenger. nei. spiser jeg knekkebrød med leverpostei så sier jeg det i stede for å si at jeg spiste brødskive med salami. det er ikke vits i å bruke masse krefter på å få folk til og tro at du er så himla lykkelig, de begynner uansett og skjønne at noe ikke er slik det skal etter x antall ganger med teite unnskyldninger - folk er ikke så jævla dumme som vi tror.. så jeg sier det som det er. og jeg har funnet ut at fine jenter ikke ser på deg annerledes likevel, de fleste har jo tross alt en eller annen gang vært der selv. og jada.. studiene tar på de. men det gjør de vel for alle? andre mennesker klarer jo å være sosiale og drikke seg fin stadig vekk likevel. men jeg? nei, jeg klarer ikke det. og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer. hvorfor klarer ikke jeg? hva er det jeg bruker all energien min på? hvorfor er jeg så sliten hele tiden? hele tiden. det blir litt sånn at man lurer på... jeg er jo ikke deprimert mer.. føler egentlig at ting er ganske bra, for de er jo det. men så bare hva faen er det som feiler meg da?

kanskje i morgen

altså.. jeg er jo kanskje den minst spontane personen i hele verden. jeg liker å planlegge ting, er kjedelig på den måten der. men så i går bare.. VI BESTILLER EN TUR TIL EGYPT! og så var det gjort. 9.juni reiser jeg en uke til egypt sammen med hun ene fine. gleder meg mer enn alt i hele verden og klarer nesten ikke tenke på noe annet... sånn som på eksamen for eksempel



eksamen? dfghjkløæfghkljhgfds

daughter - youth

har du begynt å lese til eksamen da? nei. jeg har prøvd alle sommerkjolene mine og spist jordbær

jeg har bestemt meg for å ikke spise mer godteri nå, i alle fall ikke frem mot sommeren. jeg har jo klart meg fint i ukedagene, men så kommer fredagen og jeg faller sammen. ender opp med å spise alt i hele verden. jeg har hele tiden tenkt at det er viktig å kose seg litt, og når vekta likevel har beveget seg i riktig retning (med bittesmå museskritt vel og merke) har jeg tenkt at det er helt ok å kose seg litt. men nå begynner tiden å løpe fra meg, så da er det på tide å være flink. skikkelig flink. jada, jeg vet dere synes det er teit at jeg skriver slikt.. men jeg synes det blir enklere å være flink når jeg skriver det her, så da skriver jeg det her da.

kroppen min ble plutselig sliten og ville ikke på elixia mer, jeg har gitt den tre dager nå. TRE DAGER. fysj. i morgen skal vi ikke være sliten mer

jeg fikk B på eksamen i sosial psykologi. jeg så den vel egentlig komme og trodde jeg skulle bli så skuffa.. men så ble jeg ikke det. løftet bare på skuldrene og tenkte ja-jaa. vet jo at det er en superfin karakter det også, men hvis jeg vil inn på profesjonsstudiet er det ikke bra nok. nei, for da må man nemlig få A på alle fuckings eksamenene. så der røyk den

-----

jeg har ikke så mye å si til dere lenger. jeg har det bra, så bra som jeg kan ha det. jeg har laget meg min egen lille boble igjen, og trives med det

+ jeg synes dere skal høre på sangene til the civil wars, de er så himla fine

jeg failer litt. er fullstendig klar over at jeg spenner bein på meg selv, men jeg klarer ikke slutte. vil ikke slutte. våknet opp en dag og syntes det var så himla vanskelig å lese i psykologiboka. og så bare fortsatte det i den retningen der. hodet er ikke lenger med, tankene mine er liksom ikke der. hvor er det tankene dine er da? jeg vet ikke. et annet sted bare. jeg vil heller spise eple og cottage cheese med kanel på og se på sex og singelliv. hvis dere varmer eple i mikroen og tar kanel på så smaker det sånn som det gjør inni eplepaien. frukt smaker som godteri. jeg har fått dilla på bringebær.

birdy - just a game

skrubbsår er ikke farlig






jeg klarer det selv

saying "oh, i've already ruined my good eating today, i'll just eat crap" is like saying "oh, i dropped my phone on the floor, i'll just smash it till it breaks."

hehehehe, akkurat sånn er jeg

i går hadde jeg lyst til å grine.. men jeg gjorde det ikke fordi jeg hadde vært på cardio step intervall og svetta mer enn noen gang

i dag tenkte jeg at hei, dette skal bli en fin dag. jeg har vært i byen med hun ene fine og kompisen hennes. vi satt i solveggen med hver vår kaffe latte og skravlet i tre timer. koste meg da vet dere. og så kom jeg hjem, og falt sammen. og nå har jeg ødelagt hele dagen... IGJEN. unnskyld kroppen min

nå har jeg tatt med meg dyna og filip i sofaen - for nå skal vi synes synd på oss selv og se på sex og singelliv. jadajada jeg vet jeg er flink til å synes synd på meg selv

gleder meg til i morgen. ny dag, ny sjanse. tommel opp

skjerp deg

rebekka karijord - the nobel art of letting go

jeg har kjøpt meg nye joggesko, fordi jeg skal bli glad i å jogge igjen. det pleide jo å være noe av det beste jeg visste før hofta mi fucka seg og hele verden raste



også er det jo PÅSKEFERIE! mihi, fine jenter kommer hjem til meg igjen

men noen ganger føles det litt sånn her;

heh.. forever alone

første helga på evigheter at jeg ikke har rørt psykologiboka, og det har vært så godt. på lørdag så endte jeg opp med å drikke meg selv fnisete og fin på litt vin sammen med fine jenter. og på utestedet så bare ?? mari haugersveen ?? også plutselig ?? petter pilgaard ?? og plutselig så husket jeg at hele livet mitt pleide jo å være sååå paradise før. og jeg er jo litt sånn da at ute på livet så er alle kjendiser, og når jeg plutselig ser en kjendis som faktisk er en kjendis.. da blir jeg jo helt starstruck. så ja, dere skjønner vel..  jeg liker i alle fall petter. petter er en fin og morsom fyr. jeg tok bilde med han, jeg syntes det var stas. så stas at det ble, og fremdeles er, profilbilde på facebook. heh, teitaa. og så senere i baren så bare ser jeg en mann i en rød rutete skjorte og caps, og bare ?? aksel lund svindal ?? jepp. og så etter det igjen så bare danser vi og så er det en fyr som danser med skjorta i munnen for å vise magen mens han tar seg selv i håret og så bare ?? tommy ?? han med rar dialekt fra årets paradise vet dere. og så måtte vi le. lillyhammer vet dere, det er der kjendisene er

laleh - vårens första dag

jeg våkner liksom litt til live igjen jeg når solen skinner. våknet klokken seks og tenkte hei fine verden. plutselig får alt her i livet en mening. alt blir så himla vakkert, og hjertet smiler. det er litt sånn at jeg har holdt pusten gjennom hele vinteren, og nå klarer jeg endelig å puste igjen

i kveld er jeg alene, helt alene. jeg liker det. jeg er jo et alene-menneske, trives best i mitt eget selskap. hvor trist er vel ikke det? ikke så trist som det høres ut som

i morgen skal jeg sette håret opp i en ball og smile masse, bare fordi

okei, det her er teitest i verden. men jeg har egentlig vært ganske skuffa over meg selv for at vekta ikke har villet gått ned mer, den har jo stått bom stille i evighetene nå. og i eksamensperioden begynte jeg plutselig å være så himla sulten at jeg spiste seriøst hele tiden, og det var jo ikke så veldig gøy.. har blitt flink igjen nå da. UANSETT i kveld har jeg ryddet i klesskapet mitt, også begynte jeg å prøve shortsene mine. og jeg fikk på meg en shorts jeg ikke har klart å lukke igjen på... sikkert 3 år, tjohoo. det som likevel var best av alt var at den shortsen jeg brukte mest i sommer.. den danser rundt meg nå. i fjor kunne jeg nesten ikke brette den opp, fordi da ble den for stram og kort, men nå måtte jeg brette den opp, for ellers var den bare stygg.

her har jeg den i alle fall på meg i gotland i sommer:

oog her er nå:

jeg har jo hele tiden følt at man ikke ser at jeg har mistet noen kilo, og man gjør vel heller ikke det, for det er ikke så stor forskjell.. men noen kilo er borte, og det gjorde meg så glad når jeg kunne se det

i dag løp jeg meg en tur. eller kanskje jeg gikk? jeg byttet på. jeg har ikke trent på over en uke og syntes det var kjempetungt. føler meg alltid så ekkel hvis det går for lang tid mellom treningen. i tillegg er det jo så himla vanskelig å begynne på igjen, føler liksom ikke at jeg fortjener elixia. haha.. så jeg løp meg en tur i stede. og det var fint. jeg fant til og med hestehov, det var hjertesmil.

nå skal jeg ordne meg litt og så blir det film og reker med ei fin ei, best å kose seg masse.. for i morgen begynner forelesningene igjen

taylor swift ft. the civil wars - safe & sound

ferdig med eksamen i sosialpsykologi. og nå er jeg ødelagt, helt ødelagt. alt i hele kroppen verker. er jeg den eneste? mange skal ut i kveld til og med, skjønner ikke

eksamen gikk ok. oppgavene var fine nok, men dere vet... stemmen inni meg sier at det ikke kommer til å gå så bra som jeg trenger at det skal. for hva er vel sannsynligheten for det? nei. tør nesten ikke håpe på noe som helst, for jeg er jo en slik taper som faller sammen hver gang hun ikke får det som hun vil

i morgen håper jeg på sol i hele hjertet da

dere har sikkert sett denne allerede, men hvis ikke... vær så snill å se den

tårene renner og magen gjør vondt. jeg liker ikke å høre om slike ting.. selv om jeg vet at det finnes. alt i meg vrenger seg og hjertet knuses litt igjen, skulle ønske jeg kunne gjøre mer for slike fine sjeler som ikke har det noe godt. jeg vil til afrika og kysse sjokoladebarn på pannen

Laleh - better life

19. mars har jeg eksamen i sosial psykologi. jeg stresser rundt og føler at tiden løper fortere enn meg, klarer liksom aldri ta han igjen. noen sier at jeg har god tid, for noen sier det er jo LENGE til eksamen. jeg synes ikke det. ikke i det hele tatt. og den jeg-kan-klare-alt-i-hele-verden-hvis-jeg-vil-følelsen som fylte hele meg etter forje eksamen.. er borte. helt borte. og jeg har begynt å se for meg livet i trondheim som sykepleierstudent igjen. ikke det at det er feil, for det kjennes jo ut som at jeg vil det også ganske mye. men psykologi... jeg tror liksom det er det jeg skal studere. det treffer meg, og jeg har så mye motivasjon.. akkurat som om det er det her jeg vil. og jeg synes ikke det er så himla tungt som alle andre sier. eller det er jo tungt, men det er liksom greit. i fjor var det jo ALT for mye nytt på en gang og alt bare svevde rundt der et sted og jeg klarte liksom ikke feste tråder mellom noe som helst. men så kom eksamen.. og nå.. nå går alt så mye lettere fordi nå har jeg trådene. MEN.. 19. mars er det eksamen i sosial psykologi.. så jeg stresser rundt og håper at eksamensstresset spiser opp noen av kiloene mine, samtidig som jeg ser for meg livet i trondheim som sykepleierstudent og tenker at det sikkert er ok det også

snakkes etter 19.mars fininger